Bakgrunn for rapporten

Våren 2018 arrangerte Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) et temamøte om rusmiddelanalyse på Stortinget, i samarbeid med Venstre og Helseutvalget. Der deltok representanter fra politiske partier, Folkehelseinstituttet (FHI), Helsedirektoratet og utestedet Elsker i Oslo. Under møtet var de fleste positive til å implementere rusmiddelanalysetjenester til skadeforebyggende formål i Norge. 

Flere organisasjoner, inkludert FTR, har tidligere søkt om midler til å gjennomføre et slikt tiltak, men ingen har fått søknadene innvilget. Dette skyldes trolig at kunnskapen rundt implementering av et slikt tiltak i Norge ikke er tilstrekkelig, og deltakerne på møtet løftet frem behovet for en rapport som oppsummerer andre lands erfaringer og identifiserer styrker, svakheter og kostnader ved ulike metoder, potensielle fallgruver og suksesskriterier, hvem som kan utføre analysene og hvordan tiltaket rent praktisk kan implementeres i Norge. Det har siden den gang vært en offentlig debatt om temaet, og i nasjonal overdosestrategi for 2019-22 står det at: «Helsedirektoratet vil vurdere om testing for innholdet i ulike rusmidler for brukerne kan være et egnet virkemiddel, både på brukerrommene og når det gjelder test-kits der brukerne selv kan teste innhold i et rusmiddel» (Helsedirektoratet, 2019, s. 11). 

Våren 2019 fikk FTR innvilget midler fra Helsedirektoratet til å utrede denne rapporten, samtidig som det ble innvilget penger til en rapport av SERAF om evidensgrunnlaget for rusmiddelanalysetjenester som tiltak (Eide & Clausen, 2019). FTR sitt rapportprosjekt ble avsluttet mai 2020 og er et resultat av en kartlegging av faglitteraturen på området, studieturer til og kvalitative intervjuer med tre europeiske aktører, samtaler med aktuelle norske aktører, samt en spørreundersøkelse rettet mot rekreasjonelle brukere.