5. Anbefalinger

5.1 Formål med tjenesten

Hovedformålet med tjenesten bør være skadeforebygging, med monitorering som et sekundært formål. Tjenesten bør derfor organiseres både for å sikre tilgjengelighet og for å forsterke de sekundære skadeforebyggende effektene av å tilby rusmiddelanalyse – i form av å etablere kontakt og opprette dialog med skjulte brukergrupper, samt informasjonsformidling om rusmidlenes risikoprofil og risikoreduserende råd. Samtidig bør det lages rutiner for at dataene fra rusmiddelanalysetjenestene kan brukes til monitorerings- og andre forskningsformål. 

5.2 Tjenestens målgruppe

Den primære målgruppen bør være rekreasjonelle brukere, da det er her det skadeforebyggende potensialet er størst. Tjenesten bør derfor organiseres på en måte som gjør at den oppleves mest mulig tilgjengelig for denne gruppen.

Vi anbefaler at det parallelt opprettes et prøveprosjekt rettet mot personer som bruker opioider eller injiserer andre rusmidler, der hensikten er å påvise eventuell forekomst av fentanyl- eller fentanylanaloger ved bruk av fentanylteststrimler. Disse kan deles ut ved brukerrom eller andre lavterskelfasiliteter som benyttes av målgruppen, og aktører som driver oppsøkende arbeid rettet mot denne målgruppen, kan vurdere å inkludere utdeling av fentanylteststrimler i tilbudet. I prøveprosjektet bør man søke å verifisere påliteligheten til fentanylteststrimlene ved analyse med GC-MS eller HPLC-MS. Brukere som bruker amfetamin, bør også gis mulighet til å avdekke PMMA/PMA med hurtigtest.

Vi anbefaler ikke at man strukturerer tjenesten for å nå salgsleddet direkte. Selv om dette vil kunne styrke tiltakets effekt, er det problematisk å legge til rette for illegalt salg. Det er også en fare for at analysesvar kan misbrukes av enkelte selgere i markedsføringsøyemed. Analysesvar som gis skriftlig til brukerne bør derfor ikke inneholde noe om prøvens ytre kjennetegn eller annen informasjon som identifiserer prøven utad. Det er likevel grunn til å tro at mange selgere vil benytte seg av tjenesten som brukere, og bevisstgjøring av brukerne om varens innhold vil uansett ha en indirekte effekt på det illegale markedet.

5.3 Organisering av tjenesten

Vi anbefaler primært at ideelle aktører tilbyr tjenesten. Bakgrunnen for dette er dels at en ideell aktør lettere kan opprette en rusmiddelanalysetjeneste, ettersom det ikke forutsetter noen politisk prosess, men først og fremst at mange i målgruppen synes å ha mer tillit til en ideell aktør enn en statlig eller kommunal tjeneste. Utvidet laboratorieanalyse i tvilstilfeller kan gjerne foretas av det offentlige, men tjenesten som har kontakt med brukerne, bør så langt som mulig driftes av ideelle aktører. Aller helst bør dette være ideelle aktører med likepersonsbakgrunn/erfaringskompetanse. For å sikre stabil finansiering slik at tjenesten kan vedlikeholdes over tid, bør det helst settes av midler via statsbudsjettet til dette formålet. 

Tjenesten kan være organisert som et forskningsprosjekt eller som et rent skadereduksjonsprosjekt. Dersom tjenesten organiseres som forskningsprosjekt, gir det større muligheter til håndtering av rusmidlene for analyse, men det kan også gjøre det mer krevende å komme i gang med prosjektet. Dersom det ikke organiseres som et forskningsprosjekt, vil tjenesten måtte utformes på en måte som gjør at tjenesteleverandøren ikke kommer i konflikt med gjeldende lovgivning rundt håndtering av rusmidler. 

Det bør lages systemer for at dataene fra rusmiddelanalysetjenesten kan benyttes til monitorerings- og andre forskningsformål. I denne forbindelse bør det opprettes et kontaktpunkt mellom Folkehelseinstituttet og tjenesteleverandøren for informasjonsdeling. Dataene kan inngå i øvrig monitoreringsinformasjon som Folkehelseinstituttet deler med EU Early Warning System. 

Dersom det ikke åpnes for postforsendelse, vil det være nødvendig på sikt å opprette flere rusmiddelanalysetjenester i ulike deler av landet for å sikre tilgjengelighet. Det anbefales i så tilfelle at de ulike tjenestene organiseres i et nettverk underlagt Helsedirektoratet, likt DIMS-nettverket i Nederland. Rusmiddelanalysegruppen i Helsedirektoratet vil ha et ansvar for å koordinere arbeidet til de ulike ideelle aktørene, utarbeide retningslinjer for en ansvarlig praksis og påse at disse overholdes av aktørene, samt organisere kursing og kompetansehevende tiltak for de ideelle aktørene. 

Rusmiddelanalysetjenesten bør som et minimum inkludere laboratorieteknisk, kjemisk og sosialfaglig kompetanse, samt personer med brukererfaring. Det siste ble løftet frem som særlig viktig av Energy Control, da det gjerne er en forutsetning for å komme i kontakt med og etablere tillit i brukermiljøene. Det vil også være en fordel å kunne supplere med medisinskfaglig eller farmakologisk kompetanse, i tilfelle det dukker opp spørsmål om kombinasjon av rusmidler med enkelte legemidler eller hvorvidt ulike medisinske tilstander, herunder diagnoser, kan påvirke risikoen forbundet med de enkelte rusmidlene. 

Det anbefales ikke å opprette et oppsøkende tilbud med rusmiddelanalyse på festivaler i første omgang, til tross for at det er denne modellen det foreligger best evidens til støtte for, og at dette var det mest foretrukne alternativet blant respondentene i vår spørreundersøkelse etter hurtigtester til hjemmebruk. Bakgrunnen for dette er at det i Norge er relativt få festivaler hvor rusmiddelanalyse vil være særlig aktuelt, til forskjell fra land som Storbritannia og Østerrike. Det forutsetter dessuten et samarbeid med festivalarrangør, skjenkekontroll og politi som er lite sannsynlig i dagens politiske og juridiske landskap. At det per i dag er best tilgjengelig evidens for denne modellen, trenger dessuten ikke bety at modellen er mer effektiv enn stasjonære tjenester, ettersom det like gjerne kan gjenspeile at det er langt lettere å måle tjenestens effekt når tjenesten tilbys tids- og stedsavgrenset, slik som på en festival.

En oppsøkende tjeneste kan imidlertid bli mer aktuell på sikt, kanskje særlig i forbindelse med russetreff. Dette vil gjøre det mulig å komme i kontakt med førstegangsbrukere og naive brukere som ellers ikke ville oppsøke en stasjonær rusmiddelanalysetjeneste, både for å formidle risikoreduserende informasjon og for å gjøre dem oppmerksomme på at den stasjonære tjenesten finnes. Den stasjonære tjenesten bør derfor organiseres slik at det er mulig å utvide den til oppsøkende virksomhet ved behov. En oppsøkende tjeneste på russetreff eller festivaler bør tilbys som en integrert del av helsetilbudet på festivalområdet, slik at helsepersonellet på stedet kan nyttiggjøre seg av informasjonen om rusmidlene i omløp for å gi bedre helsehjelp ved uønskede reaksjoner og overdoser.

På sikt bør man vurdere å opprette et prøveprosjekt der kommuner kan søke om å motta midler for å inkludere rusmiddelanalyse som en del av tilbudet til helsestasjon for ungdom. 

5.4 Analysemetode

I tråd med anbefalingene fra SERAF anbefaler vi at tjenesten primært benytter seg av enten Raman-spektroskopi eller FTIR. Hurtigtester og eventuelt TLC kan benyttes som supplement til den primære analysen. I tillegg bør det gjennomføres test med fentanylteststrimler. Fentanylteststrimler kan også deles ut via lavterskeltilbud og oppsøkende tiltak rettet mot personer som bruker opioider. For denne gruppen kan det også være aktuelt å bruke hurtigtester til å avdekke forekomst av PMA/PMMA i amfetamin. 

UV-spektroskopi kan brukes til å bestemme styrkegraden av tabletter med påvist innhold av MDMA. Blottere bør testes med Ehrlich og eventuelt Hofmann for å indikere innhold av LSD. Om man har tilgang til den nødvendige kompetanse og adekvate midler, kan man vurdere å investere i HPLC-UV slik at man kan gjennomføre både kvantitative og kvalitative analyser med større nøyaktighet, dersom man ser behov for dette. 

Ved usikkerhet, eller i tilfeller der prøven har en hittil ukjent sammensetning, bør det være adgang til å sende prøven til et stasjonært laboratorium som kan gjennomføre analyse med GC-MS eller HPLC-MS. I tillegg kan et utvalg av prøver der førstelinjeanalysen har gitt et klart svar, sendes til laboratorieanalyse for å verifisere metodene og få data som kan være relevante til monitorerings- eller databaseformål. Det er en fordel om dette kan gjøres i samarbeid med et laboratorium ved et universitet, slik at man kan nyttiggjøre seg både utstyret og kompetansen som allerede finnes.

I tråd med anbefalingene fra SERAF anbefaler vi ikke at det distribueres hurtigtester til hjemmebruk, da det foreligger relativt rimelige analysemetoder som gir langt sikrere resultater. Samtidig ser vi at det er denne analysemetoden som flest brukere foretrekker. Selv om resultatene fra en slik analyse er mindre sikre enn resultatene fra for eksempel Raman-spektroskopi eller FTIR, kan vi ikke utelukke at bruk av slike metoder kan ha en viss skadeforebyggende effekt. Det bør derfor fortsatt være mulig for brukerne selv å gå til anskaffelse av slike hurtigtester, uten at det medfører mistenkeliggjøring fra myndighetshold.  

5.5 Tjenestens forløp

Tjenesten bør åpne for personlig oppmøte ved drop-in eller ved avlevering av prøver i en postkasse. Dersom lovverket også endres for å tillate postforsendelser til rusmiddelanalyseformål, vil man ved å åpne for å motta prøvene per post kunne få et landsdekkende tilbud uten å måtte opprette flere tjenester i ulike landsdeler.  

Siden fysisk oppmøte gir bedre mulighet til å kommunisere risikoreduserende og skadeforebyggende informasjon, kan personer som møter opp til avtalte tidspunkter, premieres med å få sin prøve analysert umiddelbart. For de som leverer prøven i postkassen, vil analysen ta noe lengre tid. For å unngå at brukeren inntar et rusmiddel før resultatet fra analysen foreligger, bør det imidlertid ikke ta mer enn én uke. 

For å få en prøve analysert bør det være et krav at brukeren svarer på et kort og anonymisert spørreskjema på nett, som kan gi verdifull informasjon for videre kommunikasjon med brukeren og i forskningsøyemed. Skjemaet kan inneholde spørsmål om bruksfrekvens og doseringsvaner for ulike rusmidler, eventuelle legemidler de bruker, hva de tror prøven inneholder og hvordan de har fått tak i stoffet. Etter at skjemaet er besvart, vil det genereres et referansenummer som brukeren legger ved prøven i konvolutten eller oppgir ved oppmøte. 

Ved formidling av resultat etter avlevering i postkasse må brukeren oppgi referansenummeret for å få vite resultatet. Dette kan gjøres gjennom den anonyme og krypterte meldingstjenesten Wickr eller på telefon dersom brukeren heller ønsker det. Hvis brukeren møter opp personlig, vil resultatet overleveres muntlig. 

Formidling av resultatet bør gjøres i kombinasjon med risikoreduserende informasjon spesifikt rettet mot den aktuelle brukeren. Slik informasjon vil være egenskaper ved rusmiddelet brukeren har levert inn: mulige interaksjoner med andre rusmidler, doseringsinformasjon, råd om å vise varsomhet ved spesielle helsetilstander osv. I tillegg kan informasjonen baseres på spørsmålene brukeren har svart på i forbindelse med avleveringen av prøven. 

Ved formidling av analyseresultatet er det viktig at analysetjenesten kommuniserer eventuelle usikkerheter ved analyseresultatet, også i de tilfellene hvor det ikke påvises ukjente stoffer. Særlig dersom analysetjenesten ikke benytter HPLC-MS eller GC-MS rutinemessig ved alle analyser, og for eksempel kun benytter Raman-spektroskopi eller FTIR i kombinasjon med fentanylteststrimler, vil det være viktig å kommunisere hvilke stoffer analysen ikke kan utelukke at det finnes en virksom mengde av i stoffprøven. 

Det vil også være viktig å kommunisere at analysen bare kan si noe om innholdet og sammensetningen av den innleverte stoffprøven, og at innholdet og sammensetningen kan være annerledes i resten av stoffet brukeren innehar – særlig dersom et pulver ikke er godt blandet, eller dersom det er snakk om tabletter. 

Stasjonære tjenester med mer presise analysemetoder er å foretrekke fremfor mobile analysetilbud. Dette forutsetter imidlertid at de stasjonære tjenestene blir besøkt av brukerne, som igjen forutsetter at tjenesten oppleves som trygg å oppsøke og har brukernes tillit. Oppsøkende tjenester på festivaler rettet mot førstegangsbrukere kan på sikt vurderes som tiltak for å bygge denne tilliten. 

Vi anbefaler ikke at brukerne betaler en egenandel for å få rusmidlene analysert, selv om undersøkelsen vår viser høy betalingsvillighet. Bakgrunnen for dette er at det må benyttes betalingsmåter som for eksempel kryptovaluta for å sikre anonymitet, som fordrer en grad av teknisk kompetanse som gjør tjenesten mindre tilgjengelig for de fleste brukere. Kontantbasert betaling vil være upraktisk av regnskapsmessige grunner.