Valgkomitéen søker kandidater til sentralstyret!

Norges største ruspolitiske forening skal velge nytt sentralstyre. Er du nysgjerrig på en rolle som styremedlem, eller vil tipse om noen som kan egne seg? Ta kontakt med leder i valgkomitéen, line.jacobsen@rusreform.no så setter vi opp en uforpliktende prat med kandidaten.

Hvem ser vi etter?

Det er en fordel å ha organisasjonserfaring, og interesse for rusfeltet. Valgkomitéen forsøker å finne kandidater som utfyller og beriker styret, slik at styret totalt sett har en god sammensetning av relevante fagbakgrunner (bla. helsefaglig, juridisk, strategisk, rusfaglig, politisk), erfaring, og mangfold av kjønn, kultur, geografi og andre dimensjoner.

Hva gjør sentralstyret i FTR?

I vedtektene står det at “Sentralstyret er foreningens øverste organ mellom landsmøtene og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Sentralstyret fastsetter foreningens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall. Sentralstyret godkjenner foreningens regnskap.”

Styret har møter 4-6 ganger i året, i hovedsak digitalt. Det forventes at styremedlemmer setter seg inn i saksgrunnlaget i forkant av styremøtene, og kan være tilgjengelig i enkelte anledninger utenom styremøtene.

Send inn forslag til valgkomitéen!

Alle forslag vurderes, og det er helt uforpliktende. Tips oss ved å ta kontakt med valgkomitélederen på line.jacobsen@rusreform.no, innen 25. mars 2025.

Du kan forebygge nye dødsfall, Kjerkol!

Mange kan dø av syntetiske opioider hvis ikke regjeringen tar grep. 

Nitazener er en type syntetiske opioider som er blitt utbredt på det illegale markedet de seneste årene. Noen er 500 til 1000 ganger sterkere enn morfin og fem til ti ganger sterkere enn fentanyl, og effektprofilene er lite studert. Det har vært flere overdoser og dødsfall av nitazener i Norge, og i USA, Baltikum og Storbritannia har de tatt svært mange liv. 

Selges ofte som annet stoff

Nitazener påvises ofte i tabletter solgt som andre opioider, slik at mange ikke vet hva de får i seg. Trolig har vi bare sett begynnelsen på dette problemet, da Afghanistan – som historisk har produsert mesteparten av verdens heroin – i fjor reduserte sin opiumsproduksjon med 95 prosent. Mye av etterspørselen etter heroin vil da sannsynligvis møtes av andre opioider snart, og nitazener er enkle og billige å produsere.

Enkle grep kan tas i dag

Norge trenger en beredskapsplan for denne varslede krisen. Mange tiltak kan da utredes, men noen kan iverksettes i dag:

For det første må opioidbrukere få medisinene de trenger, så de slipper å kjøpe stoff på gata. Ved Eikaklinikken møter vi flere som ikke kan nyttiggjøre seg dagens LAR-tilbud – enten fordi de da må prøve å slutte med benzodiazepiner, eller fordi kontrollregimet er for strengt. Dette er unødvendig når forskning viser at nedtrapping gir høyere dødelighet ved benzodiazepinavhengighet, og LAR fungerer utmerket i land med mindre strenge regimer.

For det andre er det viktig at brukerne kan få sjekket innholdet i stoffet de kjøper, så ingen inntar noe de ikke vet hva er. Tryggere Ruspolitikk driver i dag den eneste tjenesten i Norge som tilbyr dette, men får foreløpig ingen offentlig støtte til å drive den, og nitazener byr på tekniske utfordringer som krever bedre utstyr. Det siste kan vi ordne selv, men vi har per i dag ikke kapasitet til å betjene pågangen som kan forventes hvis krisen slår til for fullt. 

Vi håper da at helse- og omsorgsministeren vil sikre adekvat beredskap før det er for sent.

Ina Roll Spinnangr, daglig leder i Tryggere Ruspolitikk

Aina Mumbi, lege ved Eikaklinikken

Vårt høringsinnspill til Rushåndshevingsutvalget

Vi har skrevet et høringssvar til Rushåndshevingsutvalget, et utvalg bestående av tre jurister som skal utrede enkelte strafferettslige og straffeprosessuelle sider ved regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsform. Dette er en oppsummering av noen hovedpoenger fra høringsinnspillet. Du kan lese innspillet i sin helhet her.

Innledningsvis mener vi at det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke ville lytte til Rusreformutvalgets grundige utredning i NOU 2019: 26 og konklusjonene der, og at de nå har nedsatt et nytt utvalg som blir bedt finne måter å omgå grunnleggende strafferettslige og straffeprosessuelle prinsipper på for bestemte samfunnsgrupper. Likevel har vi forsøkt å komme med mest mulig konstruktive og konkrete innspill innenfor de snevre juridiske og politiske rammene som utvalgets mandat oppstiller.

Dette er noen av hovedpoengene fra høringsinnspillet:

• Det er svært vanskelig å skille treffsikkert mellom brukergrupper, slik utvalget har fått i instruks å gjøre. Det vil være en påkjenning for rusavhengige å stadig måtte bevise sin rusavhengighet, og det skapes et insentiv til å lyve om å være avhengig.

• Vernet mot tvungen selvinkriminering er ikke ivaretatt godt nok.

• Det er flere uklarheter rundt når rusavhengighet skal lede til straffutmålingsfrafall, blant annet knyttet til sammenhengen mellom tilstanden og handlingen.

• Vi ser ikke behovet for å gi politiet nye inngripende virkemidler for å etterforske bruk, og vi reagerer på at utvalget har fått i instruks å forsøke å innføre uforholdsmessige straffeprosessuelle tvangsmidler.

• Utvalget har blitt bedt om å se på terskelverdier for hvilke stoffmengder som kan anses å være til eget bruk. Vi mener da at forslagene til terskelverdier fra Rusreformutvalgets flertall i NOU 2019: 26 er fornuftige, unntatt forslagene som er lavere enn foreleggsgrensene satt av Riksadvokaten, som da burde benyttes i stedet.