Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt at Tryggere Ruspolitikks rusmiddelanalysetjeneste ikke kan få tilskudd fra Helsedirektoratets ordning for rusmiddelforebyggende tiltak. I dette innlegget oppsummerer vi hele saksgangen og begrunnelsene som er blitt gitt av direktoratet og departementet underveis.

Forhistorie:

Tryggere Ruspolitikk søkte Helsedirektoratet om tilskudd til etablering av en rusmiddelanalysetjeneste for første gang i 2016. Dette ble da avslått, hovedsakelig begrunnet med at det på dette tidspunktet forelå lite evidens for tiltakets effekt.

I 2019 fikk foreningen innvilget tilskudd til utarbeidelse av en kunnskapsrapport om rusmiddelanalysetjenester. Denne ble publisert i 2020, kort tid etter SERAFs rapport om temaet. Tryggere Ruspolitikks rapport kan leses her, mens SERAFs rapport kan leses her.

Andre søknad om etablering:

På bakgrunn av anbefalingene i rapportene, som begge konkluderte med at tiltaket kunne ha en skadeforebyggende effekt, begynte Tryggere Ruspolitikk i 2021 å forberede etableringen av et pilotprosjekt i Oslo. Innkjøp av et infrarødt spektrometer (Bruker Alpha II) og hurtigtester ble finansiert med en innsamlingskampanje på Spleis.no, og etter innsamlingen ble det søkt om tilskudd til drift av tjenesten fra Helsedirektoratet.

Direktoratet avslo søknaden om tilskudd 9. februar 2022. Avslaget ble denne gang begrunnet med at tiltaket ikke var å anse som forebygging i henhold til tilskuddsordningen, men snarere skadereduksjon, som det ikke kan gis tilskudd til.

Vilkårene for å motta tilskudd fra ordningen:

I forskriften til tilskuddsordningen defineres formålet med ordningen slik:

“Tilskuddsordningen skal gjennom støtte til forebyggende tiltak og rusmiddelpolitisk påvirkningsarbeid bygge opp under frivillig sektors rusmiddel- og spillavhengighetsforebyggende innsats. Det gis støtte til tiltak som retter seg mot befolkningen generelt, barn og unge og utsatte grupper”

Begrepet “rusmiddelforebyggende innsats” defineres slik:

“Arbeid for å forebygge negative konsekvenser av og redusere bruken av lovlige og ulovlige rusmidler. Behandling, rehabilitering, ettervern og skadereduksjon omfattes ikke.”

Begrepet “forebyggende tiltak” defineres slik:

“Tiltak som skal være med på å forhindre at alvorlige problemer, skade eller sykdom oppstår, herunder 1) primærforebyggende tiltak som retter seg mot befolkningen generelt eller barn og unge generelt og 2) sekundærforebyggende tiltak som retter seg mot utsatte grupper, det vil si grupper i befolkningen som er spesielt sårbare for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler og spill.”

Forskriften gir ingen definisjon av begrepet “skadereduksjon”.

Første klagerunde:

Foreningen påklaget Helsedirektoratets vedtak og bestred at tiltaket ikke var forebygging i forskriftens forstand. Det ble vist til at analysetjenesten forhindrer skader fra rusmiddelbruk og rusmiddelbruk som sådan ved å avdekke stoff med uønsket innhold og opplyse om forsvarlige bruksvaner. Foreningen etterlyste også en avklaring av forskjellen mellom forebygging og skadereduksjon, og det ble vist til at departementet hadde vurdert foreningens prosjekt Rusopplysningen – som også gir brukere informasjon om ulike rusmidler og hvordan de tryggest kan brukes – som et forebyggende tiltak innenfor ordningen.

Helse- og omsorgsdepartementet gav foreningen medhold i klagen 16. mai 2022. I vedtaket skrev departementet blant annet følgende:

“Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke slutte seg til Helsedirektoratets vurdering om at prosjektet ikke har som «formål å redusere bruken av ulovlige rusmidler, kun å drive skadereduksjon når brukeren skal bruke ulovlige rusmidler». Som anført over vil det faktum at prosjektet også er et skadereduserende tiltak, ikke være til hinder for å vurdere søknaden.

I lys av søknadens beskrivelse av prosjektet og departementets vurdering av hvordan regelverket må forstås, er det Helse- og omsorgsdepartementets vurdering at prosjektet ikke kan utelukkes å ha forebyggende aspekter som gjør at det vil kunne anses å være et tiltak som bygger oppunder rusmiddelforebyggende innsats. Helse- og omsorgsdepartementet vurdering er at det må gjøre en ny vurdering av om tiltaket faller inn under ordningen.”

Departementet ba også direktoratet vurdere tiltakets lovlighet hvis det etter en ny vurdering kom til at tiltaket kunne anses som forebyggende likevel.

Andre klagerunde:

30. november 2022 fattet Helsedirektoratet et nytt vedtak der tiltaket nå ble vurdert å være forebyggende, men nå ulovlig i kraft av å medvirke til brukernes besittelse av narkotika i tjenestelokalene. Direktoratet understreket riktignok at medvirkningen ikke nødvendigvis var straffbar, bare ulovlig, men denne nyansen var uten betydning for adgangen til å innvilge tilskudd.

Foreningen klaget på Helsedirektoratets vedtak og bestred lovlighetsvurderingen, blant annet basert på læren om såkalt rettsstridsreservasjon. Klagen kan leses her.

Siste vedtak:

16. mai 2023, nøyaktig ett år etter at det fattet sitt forrige vedtak, fattet Helse- og omsorgsdepartementet et nytt og endelig vedtak i saken. I stedet for å ta stilling til direktoratets påstand om av tiltaket er ulovlig, skriver departementet denne gang at tiltaket likevel faller utenfor tilskuddsordningen i kraft av være primært skadereduserende. Departetmentet skriver i vedtaket:

“Grenseoppgangen mellom forebygging og skadereduksjon kan framstå uklar og det kan være ulike faglige tolkninger av begrepene. Når behandling, rehabilitering, ettervern og skadereduksjon ikke omfattes av det forskriften definerer som rusmiddelforebyggende innsats, må dette ses i sammenheng med at forskriften har hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak under kapittel 714 Folkehelse, post 70 Rusmiddeltiltak. Formålet med bevilgningen på kapitlet er å styrke det generelle folkehelsearbeidet og formålet med bevilgningen på posten er å dekke tilskudd til rusmiddelforebyggende innsats. Dette understrekes av definisjonen av forebyggende tiltak som er oppstilt i forskriftens § 2 b) og som sier at dette er «tiltak som skal være med på å forhindre at alvorlige problemer, skade eller sykdom oppstår, herunder primærforebyggende tiltak som retter seg mot befolkningen generelt eller barn og unge generelt og sekundærforebyggende tiltak som retter seg mot utsatte grupper, det vil si grupper i befolkningen som er spesielt sårbare for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler og spill».

Forskriften oppstiller ikke en definisjon av hva som er å anse som skadereduserende tiltak, som vil falle utenfor. Det finnes heller ingen annen klar definisjon av hva som er å anse som skadereduksjon. Harm reduction International (HRI) har imidlertid følgende definisjon; «Harm reduction refers to policies, programmes and practices that aim to minimise the negative health, social and legal impacts associated with drug use, drug policies and drug laws». Om man leser videre på HRIs sider om skadereduksjon er en fellesnevner at tiltakene er rettetmot enkeltindivider som allerede bruker narkotika. WHO sier følgende om å definere begrepet: «There is no generally accepted definition of drug-related harm reduction; however, it is known to cover a set of activities that are intended to minimize the negative physical and social impact, including the transmission of HIV, incurred by the behaviours related to drug use.»

Som det framgår av vårt brev til Helsedirektoratet av 16. mai 2022 hvor departementet opphevet Helsedirektoratets vedtak om avslag, vil et prosjekt som også har elementer av skadereduksjon kunne falle inn tilskuddsordningen. Det følger imidlertid av dette at hovedvekten i prosjektet må være knyttet til forebygging i forskriftens forstand. Spørsmålet blir da i det følgende om FTRs prosjekt kan sies å oppfylle denne forutsetningen.”

Videre skriver departementet (etter å ha oppsummert hva prosjektet går ut på):

“Av søknaden og FTRs hjemmesider fremgår det at hovedaktiviteten er analyse av enkeltdoser, med ev. påfølgende rådgivning av den potensielle brukeren knyttet til bruk av den aktuelle dosen. Denne delen av prosjektet vil etter departementet oppfatning falle inn underden delen av begrepet skadereduksjon som ikke kan sies å omfattes av tilskuddsordningen.

Spørsmålet er da om de øvrige aktivitetene i prosjektet er av en slik art og omfang at man likevel kan komme til at det faller innenfor formålet med ordningen. Aktiviteter i prosjektet som kan sies å falle inn under forebyggingsbegrepet, er etter departementets oppfatning aktiviteter som er beskrevet i FTRs rapport Tryggere med kunnskap;

- Monitorering og datainnsamling (herunder inngå samarbeidsavtaler med andre

aktører som f.eks. FHI)

- Nå skjulte brukergrupper

- Varslingskampanjer.

Departementet oppfatter av søknaden at strekpunkt en og tre ligger frem i tid, mens strekpunkt to vil være en del av det som inngår i det omsøkte prosjektet. For at prosjektet skal kunne sies å falle inn under tilskuddsordningen må hovedaktivitetene være av forebyggende karakter i et folkehelseperspektiv. Det omsøkte prosjektet har etter departementets oppfatning for stor karakter av individuell skadereduksjon til at det kan sies at dette er oppfylt.

Departementet har etter dette kommet til at prosjektet må sies å falle utenfor formålet med tilskuddsordningen, og derfor ikke kan tildeles midler over denne. Ettersom departementet har kommet til at prosjektet må anses for å falle utenfor tilskuddsordningen, er det ikke behov foreta en vurdering av lovligheten av prosjektet i denne saken.

Konklusjon:

Aktivitetene i prosjektet «Drift av rusmiddelanalysetjenester» faller ikke under formålet med tilskuddsordningen «Frivillig rusmiddelforebyggende og spilleavhengighetsforebyggende innsats» og kan derfor ikke tildeles midler over denne tilskuddsordningen.

Vedtak:

FTR får ikke medhold i sin klage.

Vedtaket er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.”

Foreningen vurderer nå sine handlingsalternativ. Et nytt blogginnlegg vil følge hvis saken forfølges videre.