09. august deltok jeg på #Dax18 i går med en statssekretær fra AP/helse- og omsorgsdepartementet. Vi i Tryggere Ruspolitikk har nemlig etablert en analysetjeneste der personer som har kjøpt et ulovlig rusmiddel, kan komme og sjekke hva det inneholder. Med denne informasjonen kan de vurdere om de vil kaste stoffet, redusere dosen eller unngå bestemte stoffkombinasjoner. Lignende tilbud finnes i flere land, og vi vet at de kan virke skade- og overdoseforebyggende.

I begynnelsen av debatten på NRK virket det som om Regjeringen støttet rusmiddelanalysetjenesten vår, og vi fikk skryt for vårt arbeid. Det var da vanskelig å få tak på hvorfor de ikke kunne støtte tiltaket økonomisk. Til slutt kom det frem hva de egentlig tenker, og det skremte meg. Slik jeg forstår det siste utsagnet fra statssekretæren, vil Regjeringen ikke at skadeforebyggende tiltak skal rettes mot andre enn personer som har et rusproblem. De frykter nemlig at det kan føre til økt bruk. I tillegg kan det virke som om de vil at rusmiddelanalysetilbudet skal driftes av stat eller kommune. Alt dette er problematisk av flere grunner. La meg starte med det åpenbare:

1. Man trenger ikke å ha et rusproblem for å dø av en overdose. Så godt som alle skadeforebyggende tiltak på rusfeltet i dag retter seg mot personer med et rusproblem, men hvis vi skal lykkes i å forebygge skader og rusproblemer, må vi også nå alle dem som ikke (ennå) har et etablert rusproblem.

2. Det er ingenting som tyder på at skadeforebyggende tiltak som dette har påvirket forbruket i andre land. De som kommer til oss, har også allerede kjøpt stoffet, og de fleste har holdt på en stund. Alle skadeforebyggende tiltak på rusfeltet er blitt motarbeidet med samme frykt for økt bruk som begrunnelse, inkludert utdeling av brukerutstyr, brukerrom og heroinmotgift. I tillegg er selve analysen av stoffet bare en liten del av vårt tilbud. Det viktigste er at vi kommer i kontakt med personer som ruser seg og dermed kommer i posisjon til å gi skadeforebyggende råd. Det er for eksempel mange som mangler en god vekt til å dosere stoffet. Noen bommer på en desimalplass når de skal måle opp sin første dose. Mange vet ikke om livsfarlige interaksjoner med andre rus- og legemidler. Å nekte folk et analysetilbud, er å leke med folks liv.

3. Det offentlige må gjerne også opprette et analysetilbud, og vi står klar til å samarbeide. Når det er sagt, viser våre tall at flere brukere ikke vet om de ville ha benyttet seg av tilbudet hvis det var i offentlig regi. Folk er opptatt av å kunne være anonyme, spesielt så lenge bruk i seg selv er kriminalisert. Det vil også koste utrolig mye mer om stat eller kommune skal drifte tilbudet.