Arbeiderpartiet bør støtte avkriminalisering

Innlegget sto først på trykk i papirutgaven av Dagsavisen fredag 26. juni 2020

Kriminalisering av rusmiddelbrukere fører til stigma og utenforskap, og forsterker sosiale forskjeller. Derfor bør Arbeiderpartiet støtte forslaget til rusreform. 

Vi har ingen grunn til å tro at straff er et effektivt virkemiddel for å forebygge rusmiddelbruk eller rusproblemer. Samtidig medfører kriminaliseringen en betydelig belastning i livene til de av oss som utsettes for den. 

Dette rammer uforholdsmessig de av oss som er mest utsatt fra før: Det er syv ganger så stor risiko for å bli tatt for rusmiddelbruk om du kommer fra dårlige økonomiske kår, selv om rusmiddelbruken sannsynligvis er vel så stor blant de mer velstående. Kriminaliseringen bidrar til å opprettholde sosiale forskjeller ved at de som blir tatt, får et rulleblad som ekskluderer dem fra deler av arbeids- og samfunnsliv. Å bli stemplet som kriminell, kan forsterke utenforskap og svekke motivasjonen til samfunnsdeltagelse. 

I den grad straffen har en avskrekkende effekt, gjør den seg først og fremst gjeldende for dem som har mest å tape, altså de mest etablerte og velintegrerte samfunnsgruppene. Disse er også de minst sårbare for å få rusproblemer. For de mest sårbare, som gjerne er personer med lav sosio-økonomisk status, er straffen mindre avskrekkende. Kriminaliseringen av rusbrukere går altså mest utover de mest ressurssvake blant oss, mens en eventuell forebyggende effekt først og fremst gjør seg gjeldende blant de ressurssterke. Kriminaliseringen er derfor en usolidarisk måte å forsøke å redusere rusproblemer i samfunnet på.

Alternativet som er foreslått av Rusreformutvalget er langt mer i tråd med en solidarisk ruspolitikk: Istedenfor å utsettes for straff og fornedrelse, skal personer som bruker rusmidler få tilbud om hjelp og behandles på samme måte som andre som benytter seg av velferdstjenester. 

Å avkriminalisere rusmiddelbruk er med andre ord god sosial- og velferdspolitikk.

Rusreformen - et forslag i tråd med FNs anbefalinger

Dette innlegget er en omskrevet versjon av et innlegg som først sto på trykk i Sunnmøreposten.

Det norske forslaget til avkriminalisering av bruk og innehav av mindre mengder ulovlige rusmidler til egen bruk er ikke bare innenfor rammen av FN-konvensjonene, men helt i tråd med FN-organenes faglige anbefalinger til medlemsstatene.

I debatten som har vært om rusreformen, har enkelte som er kritiske til reformen prøvd å så tvil om Rusreformutvalgets forslag er i tråd med narkotikakonvensjonene og barnekonvensjonen. Under et sidearrangement som ble avhold under møtet i FNs narkotikakommisjon i år, uttalte imidlertid presidenten av FNs narkotikabyrå (INCB) - som er FN-organet med ansvar for å tolke narkotikakonvensjonene - at det norske forslaget var innenfor narkotikakonvensjonene. På det samme møtet fikk forslaget også skryt fra representanten fra Verdens Helseorganisasjon, mens representanten for FNs høykommissær for menneskerettigheter omtalte det som en ny “best practice”-modell som burde deles med resten av verden. 

Angående barnekonvensjonen er følgende anbefalinger fra barnekomiteen relevante (vår utheving): 

(a) Strengthen efforts to provide children and parents with accurate and objective information about the harmful consequences of substance abuse; 

(b) Ensure that children using drugs and narcotics are treated as victims (not as criminals) and are provided with the necessary recovery and reintegration services; 

(c) Expand the project on prevention of drug abuse problems among children and adolescents to cover more municipalities.

Norges institusjon for menneskerettigheter har følgende omtale av uttalelsen fra barnekomiteen:

Det synes på grunnlag av uttalelsene fra barnekomiteen klart at det ikke er grunnlag for å innfortolke i barnekonvensjonen artikkel 33 en forpliktelse til å ta i bruk strafferettslige virkemidler overfor den rene bruk av narkotika, og noen slik forpliktelse kan ikke utledes av bestemmelsens ordlyd. Tvert imot uttrykker barnekomitéen bekymring for de negative konsekvensene strafflegging kan ha for barn, og anbefaler bruk av andre virkemidler.

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) uttrykker på sin side bekymring for at Norge fortsatt straffer narkotikabruk:

While noting the review of the existing drug policy by an expert committee and the submission in December 2019 of its report with proposals for policy reform, the Committee is concerned that the State party continues to criminalize drug use, which prevents drug users from accessing harm reduction programmes and health-care services (art. 12). 

The Committee recommends that the State party decriminalize drug use and enhance the availability, accessibility and quality of harm reduction programmes and specialized health-care services available to drug users.

Tilsvarende oppfordringer til medlemsstatene har blitt tidligere gitt av FNs høykommisær for menneskerettigheter, FNs spesialrapportør for retten til helse og Verdens Helseorganisasjon. I 2018 ble samtlige 31 FN-organer enige om en “Common Position” der de oppfordret medlemsstatene til å satse på alternativer til rettsforfølging og straff, inkludert avkriminalisering av innehav av rusmidler til eget bruk. 

Det norske forslaget er med andre ord ikke bare innenfor de gjeldende konvensjonene, men også helt i tråd med det som er de internasjonale og faglige anbefalingene til hvordan vi bør reagere på barn og voksnes bruk av ulovlige rusmidler. 

Dersom Norge av en eller annen grunn ikke skulle gå inn for avkriminalisering, ville det medføre et betydelig tap av ansikt i internasjonale fora, der Norge ikke lenger kan hevde å være et land som praktiserer kunnskapsbasert politikkutvikling. 

FTR i mediestorm over kampanje

Mandag 21. oktober lanserte FTR en kampanje med fem plakater på Stortinget T-banestasjon i Oslo. Kampanjen er ment å bevisstgjøre om de potensielle farene ved å bruke rusmidler, men også hvordan man kan redusere risikoen. Nøyaktig og tydelig informasjon om rusmidlenes egenskaper, særlig hvilke som er farligst å kombinere, er en forutsetning for å kunne jobbe forebyggende. Denne informasjonen finnes på nettsiden som plakatene reklamerer for: rusopplysningen.no

Vi i FTR er klar over at ikke alle deler vår oppfatning av informasjon som et skadeforebyggende tiltak, og vi har vendt oss til kritikk fra meningsmotstandere. Reaksjonene mot kampanjen har derimot vært litt utenom det vanlige. Dette er forløpet:

Mandag 21. oktober:

Kampanjen publiseres via 5 plakater på Stortinget t-bane.

Torsdag 24. oktober:

Arbeiderpartiets Tellef Inge Mørland kritiserer kampanjen på Dagsnytt18 der han møter fagansvarlig i FTR og redaktør av Rusopplysningen.no Dagfinn Hessen Paust. Mørland frykter kampanjen kan bli oppfattet som oppfordring til rusbruk, og mener Helsedirektoratets midler ikke skal gå til slike formål. Det sistnevnte argumentet er derimot feilinformert, da Helsedirektoratet ikke har finansiert denne kampanjen, noe Paust presiserte under sendingen. 

Dessverre blir denne feilinformasjonen værende da Mørland stiller et skriftlig spørsmål til Helseministeren som lyder: «Er det helseministerens vurdering at kampanjen Rusopplysningen.no til Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) er i tråd med formålet til Helsedirektoratets tilskuddsordning, og mener han at ungdom og andre bør lytte til denne typen oppfordringer om såkalt trygg bruk av illegale rusmidler, eller ser han at slike råd er uheldige og kan gi ungdom en falsk trygghet, og samtidig bidra til å bagatellisere risikoen ved bruk av narkotiske rusmidler som GHB og MDMA?»

Flere aktører henger seg på saken samme kveld. Pernille Huseby fra Actis mener at kampanjen er oppfordring til rusbruk, og krever at kampanjen blir tatt ned, en diskusjon som ender opp på Dagsrevyen, der Dagfinn Hessen Paust på spørsmål om FTR har tenkt å lytte til kravene om å fjerne plakatene. «Nei, vi jobber ikke for Actis» er svaret fra Paust.

Fredag 25. oktober:

FrP-politiker Åshild Bruun-Gundersen skriver til Nettavisen, etter et innlegg på NRK P1 den morgenen, at kampanjen er reklame for illegale rusmidler og bryter norsk lov. Leder i FTR Ina Roll Spinnangr svarer tilbake med å si at det er trist at FrP ikke støtter skadeforebyggende informasjon, og at det er høyst usannsynlig at noen begynner å ruse seg fordi de så en plakat som informerer om at et rusmiddel kan drepe, om det tas på feil måte. 

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad reagerer på Facebook med å si at kampanjen kan være «dødsfarlig», og at «den bidrar til å normalisere og ufarliggjøre bruk av tunge narkotiske stoffer.» 

Paust møter Pernille Huseby fra Actis til debatt på TV2 Nyhetskanalen (Kan ses på TV 2 Sumo). Her går han til motangrep på Actis, ved å så tvil om intensjonene bak å gi oppmerksomhet i mediene til en kampanje de mener er livsfarlig, og at de sår tvil om legitimiteten til en meningsmotstander som mottar støtte fra samme pott på statsbudsjettet. 

I Nettavisen anklager Actis FTR for å spre falsk trygghet om rusmidler, men får svar på tiltale fra Spinnangr, med tittel «Farlig feilinformasjon fra Actis». Actis svarer med innlegget «Kampanjen kan gjøre langt mer skade enn nytte». Thomas Kjøsnes fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk støtter kampanjen i Nettavisen. 

Lørdag 26. oktober: 

Dagbladet gir støtte til kampanjen på lederplass der de kritiserer Ropstad, og påpeker at «det er vanskelig å forstå hvorfor Ropstad, Arbeiderpartiet og Actis mener det er verre med tryggere rusbruk (selv om den er ulovlig) enn uvettig rusbruk. Sistnevnte er tross alt farligere.»

Tirsdag 29. oktober: Studentavisen Journalen lager en sak om kampanjen. 

Onsdag 30. oktober: Paust og Spinnangr møter Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) etter initiativ fra FTR. Listhaug hadde forståelse for begge parters syn, og oppfordret FTR til å vurdere om budskapet burde formuleres på en annen måte i fremtidige kampanjer. 

Andrés Lekanger og Øystein Backe fra Chemfriendly forsvarer kampanjen på Minervanett i et innlegg med tittel «Historieløst fra Actis», og får svar fra Huseby. 

Juvente og Ungdom Mot Narkotika angriper kampanjen i Dagbladet. De får imidlertid svar på tiltale fra Mikkel Ihle Tande, leder i Tryggere Ungdom, FTRs datterorganisasjon. 

Torsdag 31. oktober: 

Aftenposten melder seg på med en nyhetsartikkel om kampanjen. Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Åshild Bruun-Gundersen (Frp), Tellef Inge Mørland (Ap) og Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) kommer alle med kritikk av kampanjen. Til dette svarer Spinnangr at: «I den nye overdosestrategien er det et mål å få folk til å ruse seg på tryggere måter, og det er også hensikten vår. Ufarliggjør vi bilkjøring i høy hastighet ved å minne om at bilbeltebruk kan redde liv? Hvis Ropstad mener at budskapet er «dødsfarlig», er det rart at han velger å dele det på Facebook. Det som er dødsfarlig, er å kombinere GHB og alkohol. Ønsker Ropstad å sensurere livreddende informasjon?» 

Samme dag stiller Spinnangr opp på God morgen Norge på TV2 og møter pårørende Frode Tafjord. I en vanskelig situasjon henviser hun til en FN-rapport som underbygger målene med kampanjen. 

Også Stavanger Aftenblad dekker saken. 

Fredag 1. november: Den kristne stiftelsen KRAFT kritiserer kampanjen i Vårt Land. Kritikken imøtegås på saklig vis av Spinnangr i samme avis: «Evensen trekker i sitt innlegg inn den kommende rusreformen, og påpeker at å snakke om legalisering er en avsporing av ­debatten. Dét er vi helt enige i, og vi syntes det var underlig at Actis-generalsekretær Pernille Huseby valgte å trekke inn legalisering under debatten om vår kampanje på TV2.»

Mandag 4. november: Haugesunds Avis publiserer en leder med tittel «Forkastelig kampanje». 

Journalen publiserer sin andre sak om kampanjen, denne gangen med video. 

Tirsdag 5. november: Legen Friha Aftab går ut mot kampanjen i et innlegg med tittel «Dette kan øke rusbruk blant unge». «Vi må være føre-var med tanke på hvordan vi påvirker unges rusatferd», skriver hun.

Mandag 11. november: Etter at Adressa publiserte en sak om dødsfallet til Haakon som følge av at han og kjæresten inntok «kjærlighetsdop», skrev Spinnangr et leserinnlegg med tittel: «Kunnskap om rusmidler kan redde liv.» Denne saken har vært kjent lenge, men hvilken dose MDMA Haakon inntok, ble nylig avslørt å være et helt gram.

«Førstegangsbrukere av MDMA ikke bør ta mer enn 70 mg, og rusdoser over 125 mg frarådes generelt. Dosen han tok i stedet, kan sammenliknes med å styrte en hel liter sprit.» skriver Spinnangr. 

Torsdag 14. november: 12 leger gir sin støtte til FTRs kampanje og til nettsiden, ført i pennen av leder i FTRs fagkomité, Andreas Wahl Blomkvist. De skriver blant annet: «All rusmiddelbruk er potensielt skadelig. Særlig ungdom representerer en sårbar brukergruppe. Samtidig er det viktig å påpeke at hvordan man bruker et rusmiddel er avgjørende for om bruk medfører skade.»