En lærdom vi bør trekke ut av det som har fremkommet om samrøret mellom NNPF og politiet, er at vi bør være langt mer oppmerksomme på eventuelle dobbeltroller og bindinger når politifolk uttaler seg om narkotikarelaterte spørsmål. Innsynet i lønnstrekkene har for første gang gitt offentligheten anledning til å ettergå disse bindingene.
Kampen fortsetter!
"Straff skader" til Bergen
Hva ble vedtatt da Stortinget behandlet rusreformen?
- Dette er ingen rusreform
Akkurat passe sint
Rusreformen - et forslag i tråd med FNs anbefalinger
Dette innlegget er en omskrevet versjon av et innlegg som først sto på trykk i Sunnmøreposten.
Det norske forslaget til avkriminalisering av bruk og innehav av mindre mengder ulovlige rusmidler til egen bruk er ikke bare innenfor rammen av FN-konvensjonene, men helt i tråd med FN-organenes faglige anbefalinger til medlemsstatene.
I debatten som har vært om rusreformen, har enkelte som er kritiske til reformen prøvd å så tvil om Rusreformutvalgets forslag er i tråd med narkotikakonvensjonene og barnekonvensjonen. Under et sidearrangement som ble avhold under møtet i FNs narkotikakommisjon i år, uttalte imidlertid presidenten av FNs narkotikabyrå (INCB) - som er FN-organet med ansvar for å tolke narkotikakonvensjonene - at det norske forslaget var innenfor narkotikakonvensjonene. På det samme møtet fikk forslaget også skryt fra representanten fra Verdens Helseorganisasjon, mens representanten for FNs høykommissær for menneskerettigheter omtalte det som en ny “best practice”-modell som burde deles med resten av verden.
Angående barnekonvensjonen er følgende anbefalinger fra barnekomiteen relevante (vår utheving):
(a) Strengthen efforts to provide children and parents with accurate and objective information about the harmful consequences of substance abuse;
(b) Ensure that children using drugs and narcotics are treated as victims (not as criminals) and are provided with the necessary recovery and reintegration services;
(c) Expand the project on prevention of drug abuse problems among children and adolescents to cover more municipalities.
Norges institusjon for menneskerettigheter har følgende omtale av uttalelsen fra barnekomiteen:
Det synes på grunnlag av uttalelsene fra barnekomiteen klart at det ikke er grunnlag for å innfortolke i barnekonvensjonen artikkel 33 en forpliktelse til å ta i bruk strafferettslige virkemidler overfor den rene bruk av narkotika, og noen slik forpliktelse kan ikke utledes av bestemmelsens ordlyd. Tvert imot uttrykker barnekomitéen bekymring for de negative konsekvensene strafflegging kan ha for barn, og anbefaler bruk av andre virkemidler.
FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) uttrykker på sin side bekymring for at Norge fortsatt straffer narkotikabruk:
While noting the review of the existing drug policy by an expert committee and the submission in December 2019 of its report with proposals for policy reform, the Committee is concerned that the State party continues to criminalize drug use, which prevents drug users from accessing harm reduction programmes and health-care services (art. 12).
The Committee recommends that the State party decriminalize drug use and enhance the availability, accessibility and quality of harm reduction programmes and specialized health-care services available to drug users.
Tilsvarende oppfordringer til medlemsstatene har blitt tidligere gitt av FNs høykommisær for menneskerettigheter, FNs spesialrapportør for retten til helse og Verdens Helseorganisasjon. I 2018 ble samtlige 31 FN-organer enige om en “Common Position” der de oppfordret medlemsstatene til å satse på alternativer til rettsforfølging og straff, inkludert avkriminalisering av innehav av rusmidler til eget bruk.
Det norske forslaget er med andre ord ikke bare innenfor de gjeldende konvensjonene, men også helt i tråd med det som er de internasjonale og faglige anbefalingene til hvordan vi bør reagere på barn og voksnes bruk av ulovlige rusmidler.
Dersom Norge av en eller annen grunn ikke skulle gå inn for avkriminalisering, ville det medføre et betydelig tap av ansikt i internasjonale fora, der Norge ikke lenger kan hevde å være et land som praktiserer kunnskapsbasert politikkutvikling.