Ina Roll Spinnangr fra Tryggere Ruspolitikk og Mikkel Ihle Tande fra Tryggere Ungdom deltok i går på høring om statsbudsjettet 2022 i Stortingets Helse- og omsorgskomité.
I høringen trakk vi frem skjevheten i fordelingen av midler mellom organisasjoner som støtter kriminalisering og mer progressive foreninger og manglende satsning på evidensbasert forebygging. Les høringssvarene i sin helhet under:
Høringsinnspill fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk på statsbudsjettet 2022, kapitler fordelt på helse- og omsorgskomitéen
Kap 714 post 70 - Nasjonal grunnstøtte til frivillige organisasjoner og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats
Statsbudsjettet viderefører i stor grad midlene avsatt til driftstilskudd og prosjekttilskudd under kap. 714 post 70 på henholdsvis 23,6 millioner og 46,747 millioner, samtidig som konkurransen om midlene har blitt større. Driftstilskuddet er i dag ikke engang nok til å dekke de administrative kostnadene forbundet med å oppfylle kriteriene for ordningen, da man tildeles midler basert på antall medlemmer og fylkeslag, som i seg selv krever administrative ressurser å følge opp.
Videre er det uheldig at størstedelen av midlene er satt av til prosjekttilskudd. Dette binder mye av organisasjonenes ressurser opp i prosjekter som ikke nødvendigvis er den mest effektive bruken av disse ressursene, og det skaper uforutsigbarhet da organisasjonens mulighet til å lønne ansatte beror på om de får innvilget prosjektsøknader. Vi i Tryggere Ruspolitikk mistet et år ⅔ av våre prosjekttilskudd, og var nær ved å måtte si opp kritisk kompetanse inntil vi fikk medhold i klage til departementet. For de organisasjonene som søker på bruker- og pårørendepotten under kapittel 765 post 71, er det til sammenlikning satt av langt mer til drift. Dette gjør det lettere å ha faste ansatte og færre deltidsstillinger og tenke mer langsiktig. Midlene satt av til disse tilskuddsordningene bør derfor økes, og mer bør gis som driftstilskudd.
Kap. 714 - Midler til rusmiddelanalysetjenester
Rusmiddelanalysetjenester er tjenester som lar personer som bruker ulovlige rusmidler få rusmidlene sine analysert. Erfaringer fra andre land viser at dette kan redusere risikoen for overdoser som følge av urent stoff eller stoff med svært høy styrkegrad. I tillegg kan tjenesten fungere som et forebyggende tiltak ved at den kommer i kontakt med brukergrupper som ellers i liten grad oppsøker offentlige tjenester i forbindelse med sitt rusmiddelbruk. I den nasjonale overdosestrategien er det lagt inn et punkt om at Helsedirektoratet skal vurdere slike tjenester, og Seraf ble engasjert for å utarbeide en rapport om hensiktsmessigheten ved tiltaket. Rapporten konkluderte med at rusmiddelanalysetjenester kunne være et nyttig tiltak, og det er da naturlig at det gis midler til etablering av slike tjenester i Norge. Det kan nevnes at Tryggere Ruspolitikk nylig har bestilt et analyseapparat og planlegger å åpne Norges første rusmiddelanalysetjeneste rundt nyttår.
Kap. 714 post 21 - Anmodningsvedtak om at regjeringen skal utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for evidensbasert forebyggingsarbeid
I forslaget til statsbudsjett er det satt av 0,6 millioner under kapittel 714 post 21 til utvikling av en evalueringsmodell for rusmiddelforebyggende arbeid i samarbeid med UNODC. Vi mener det er naturlig at det parallelt med dette arbeidet også igangsettes et arbeid for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for evidensbasert rusmiddelforebyggende arbeid basert på FNs standarder, og viser til regjeringsplattformens punkter om å “gjennomføre en forebyggings- og behandlingsplattform” og “fremme et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge”. Det bør settes av egne midler til dette arbeidet under samme post.
Kap. 714 post 70/Kap. 765 post 71 - Likestilling av paraplyorganisasjoner og øremerking av midler
Paraplyorganisasjonen Actis er foreslått en øremerket tildeling på 16,6 millioner fra kapittel 714 post 70 i statsbudsjettet. Paraplyorganisasjonene Preventio og Fagrådet får imidlertid midler fra tilskuddsordningen for nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner under kapittel 765 post 71, som også flere av deres medlemsorganisasjoner får midler fra. Dette skaper en uheldig situasjon der paraplyorganisasjonene konkurrerer med egne medlemsorganisasjoner om de samme tilskuddsmidlene. Midlene satt av til ordningen er også foreslått redusert for å ivareta særlig formål gjennom øremerkinger, som gjør konkurransen enda hardere.
Rusfeltet har vært i sterk endring de siste årene, med flere nye organisasjoner som har etablert seg og satt nye ruspolitiske spørsmål og løsninger på agendaen. Actis’ vedtekter innebærer at flere av disse organisasjonene ikke har anledning til å melde seg inn, hvilket innebærer at Actis ikke kan være en paraplyorganisasjon for alle. For å oppnå mer balanse, bør derfor de ulike paraplyorganisasjonene i større grad likestilles økonomisk, og dette bør gjøres gjennom øremerkede tilskudd for å unngå at Preventio og Fagrådet konkurrerer med egne medlemsorganisasjoner. Alternativt må driftstilskuddet til bruker- og pårørendeorganisasjoner økes betraktelig for å unngå at paraplyorganisasjonene får midler på bekostning av sine medlemsorganisasjoner.
Høringssvar fra Tryggere Ungdom
Kap. 714 post 70:
Tryggere Ungdom mener at både nasjonal grunnstøtte til frivillige organisasjoner og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats må økes. At summen av tilskuddsordningene stadig flere organisasjoner søker på, holdes på stedet hvil, reflekterer en betydelig svekkelse av frivillige organisasjoners mulighetsrom på rusfeltet. Pengemengden i Norge er det siste året blitt økt med hele 10.5 %, slik at disse tilskuddenes andel relativ til den øvrige økonomien reelt sett er blitt betydelig redusert (SSB).
Dessuten mener vi det burde det tenkes nytt om mulighetene nyetablerte organisasjoner har for å få støtte. Vi kvalifiserer for første gang i 2022 for driftsstøtte, etter å ha eksistert i tre år. Startfasen har bydd på utfordringer, som f.eks. at det koster penger å dokumentere at man kvalifiserer for å motta driftsstøtte. Dette har ført til at vi har måttet låne penger for å betale for revisorattest for medlemstall. I den forbindelse kan det være en idé å etablere en tilsvarende ordning som Oslo kommune har for ungdomsorganisasjoner. Her kan man søke om etableringstilskudd fra en tilskuddsordning med lavere krav til dokumentasjon - en slags starthjelp for å komme ordentlig i gang og siden søke om ordinært driftstilskudd.
Dette vil gjøre at det lettere kommer til nye idéer og løsningsforslag på et felt i stor endring. Mange av organisasjonene som har eksistert aller lengst, får betydelige midler som følge av et valg om å prioritere eksisterende prosjekter - samtidig som disse ofte allerede sitter på en betydelig egenkapital og eiendeler av stor verdi (eiendom etc.). Et eksempel kan bidra til å synliggjøre situasjonen: Tryggere Ungdom er avhengige av å verve medlemmer for minstesatsen på 50 kr - for slik å oppnå nok medlemmer for å kvalifisere for støtte og samle inn penger til å verifisere dette antallet. Samtidig er en av de andre organisasjonene som søker fra samme tilskuddsordninger (og samtidig mottar et øremerket, syvsifret beløp) i posisjon til å verve medlemmer for 100 kroner i bytte mot et års abonnement på Netflix til en verdi av 1000 kroner.
De siste månedene har det igjen vært en stor debatt i mediene om ungdomskriminalitet. Denne kriminaliteten er i all hovedsak knyttet til kriminelle gjenger som selger narkotika - ofte ved å utnytte sårbar ungdom som mangler et fellesskap og gode fritidstilbud. Dette problemet er i kjernen av hva Tryggere Ungdom jobber med. Vi opplever at det er et underskudd av (ungdoms-)organisasjoner som fremmer nye idéer med potensiale for å løse nevnte problemer - uten å øke bruk av politi, tvang og mistenksomhet rettet mot marginaliserte ungdomsmiljøer. Når flere av landene det er mest naturlig å sammenligne Norge med - Nederland, Tyskland, Canada og USA - allerede har innført eller står på randen av å innføre nye løsninger, er det naturlig at også organisasjoner med tilsvarende syn får en større rolle i den norske debatten.