Vi takker for muligheten til å avgi enda et høringssvar om rusreformen. Vi støtter fremdeles lovforslaget, selv om vi mener det burde ha gått lengre. Vi registrerer at terskelverdiene for straffrihet denne gang ikke angis i forslaget, men vil anbefale at terskelverdiene foreslått av Rusreformutvalgets flertall legges til grunn, da de er mer virkelighetsnære enn øvrige forslag. Terskelverdiene for oppbevaring i eget hjem og erverv bør dòg være høyere, slik at utvalgets terskelverdier kun gjelder ved oppbevaring utenfor hjemmet. Vi mener videre at det er absurd å straffe dyrking av f. eks. cannabis eller psykedelisk sopp til eget bruk dersom kjøp av de samme stoffene er avkriminalisert, ettersom tilvirkning til eget bruk ikke bidrar til en kriminell økonomi slik kjøp gjør. Derfor bør også tilvirkning ved dyrking til eget bruk må avkriminaliseres, slik Artikkel 3(2) i FNs narkotikakonvensjon av 1988 åpner for.

Siden rusreformen har vært på høring flere ganger tidligere, vil vi i denne omgang fokusere på enkelte seiglivede påstander fra tidligere høringer som er blitt tilbakevist i mellomtiden:

Påstand: NOU 2019: 26 bygget på et sviktende kunnskapsgrunnlag

Da Rusreformutvalget konkluderte med manglende dokumentasjon for effekten av straff, baserte de seg allerede på en rekke relativt omfattende studier. Siden den gang har imidlertid enda flere studier funnet at endringer i straffelovgivningen i liten grad påvirker forekomsten av rusmiddelbruk. Dette inkluderer en metaanalalyse av 114 studier fra ulike land der man også så på legalisering, samt en fersk studie fra Karolinska universitetet av data fra flere europeiske land. FHI-forsker Ola Røed Bilgrei har om sistnevnte nylig kommentert til Forskning.no at man nok har “overvurdert straffens effekt” på rusmiddelbruk.

Påstand: Straff er nødvendig for å holde ungdom på den smale sti

En stor tvillingstudie fra Storbritannia som ble publisert like etter NOU 2019: 26, har vist at enhver kontakt med justisvesenet forhøyer unges risiko for fremtidig kriminell atferd. FHI publiserte også nylig forskning på bruk av ruskontrakter i Norge, der det fremgår at risikoen for gjentakelse er lavere når ungdommene ikke straffes – selv når de ikke får ruskontrakt eller annen oppfølging. Studien viser samtidig at oppfølging reduserer risikoen ytterligere. Disse funnene gir støtte til forslag i forrige høring om at det i rusreformen gis adgang til å pålegge ungdom flere rådgivningssamtaler.

Påstand: Politiet vil miste viktige verktøy ved avkriminalisering

Som Riksadvokaten har påpekt, har politiet heller ikke i dag lov til å tvinge brukerne til rusprøver, gjennomgå mobiltelefonene og undertøyet deres eller ransake hjemmene deres ved mistanke om de minst alvorlige lovbruddene. Påstanden om at politiet ville miste muligheten til slike inngrep med rusreformen, var dermed kun interessepolitisk propaganda.

Hva gjelder påstanden om at det ikke lenger vil kunne avholdes bekymringssamtaler ved en avkriminalisering, er det vanskelig å finne et mer beskrivende ord enn dette for det de nye rådgivende enhetene skal drive med. At disse samtalene skal skje med helse- og sosialfaglig personell i stedet for politifaglig utdannede, er i våre øyne utelukkende et gode.

Om noe, vil rusreformen gi politiet verktøy de ikke har i dag. Blant annet innebærer forslaget et senket mistankekrav for tegn- og symptomundersøkelse, slik at dette kan foretas før det foreligger skjellig grunn. Det samme vil muligens også gjelde målrettede søk mot person med narkotikahund. Politiet vil også kunne lete etter stoff flere steder enn i dag ved mistanke om bruk, inkludert i kjøretøy, oppbevaringsskap og festivaltelt. Dette vil føre til flere beslag og flere oppklarte brukersaker samtidig som flere selgere avdekkes. Politiet vil dessuten kunne pålegge brukere å utlevere tekstmeldinger om kjøp eller andre bevis mot en selger, hvilket det i dag ikke er anledning til på grunn av brukernes selvinkrimineringsvern.

Påstand: Brukerne kan pålegges rådgivning i det strafferettslige sporet i stedet

Etter Riksadvokatens klargjøring i fjor, er situasjonen nå den at bruk og besittelse av narkotika bare kan bevises ut over rimelig tvil der mistenkte tilstår, har stoff på seg (med mindre det er gjemt i undertøyet), eller inntar stoff foran politiet. Dette medfører ikke bare at svært få kan straffes, men også at svært få kan sendes til rådgivningsenhetene for russaker som alt er vedtatt innført – siden også påtaleunnlatelse krever bevis ut over rimelig tvil.

Med rusreformen løses dette problemet ved at beviskravet for oppklaring senkes. Alle som med skjellig grunn mistenkes for narkotikabruk, typisk på grunn av påvirkningssymptomer, vil da kunne pålegges rådgivning med mindre de frivillig avlegger en negativ rusprøve. En slik modell er imidlertid ikke juridisk mulig å konstruere strafferettslig, og krever avkriminalisering. Rådgivningsmodellen er med andre ord dødfødt innen dagens lovverk.

Påstand: Det er mulig å avkriminalisere bare for rusavhengige

Ideen om å definere rusavhengige som utilregnelige for visse lovbrudd, eller på annet vis unnta denne ene brukergruppen straffansvar, er blitt avvist av en rekke jurister inkludert tre professorer i strafferett. Dette vil i beste fall lede til straffrihet for en rekke handlinger det neppe er ønskelig å unnta straff (herunder narkotikasalg og handlinger begått i selvforskyldt rus) og i verste fall innebære eklatant grunnlovsstrid.

Det beste tilhengerne av en slik differensiering kan håpe på, er trolig en ren reaksjonsregel der selve straffansvaret fremdeles ligger fast. En slik regel vil imidlertid trolig måtte bli enten så snever (hvis hjemlet i en egen straffritaksbestemmelse) at den kun kommer de rusavhengige til gode i et fåtall av brukersakene de erfaringsmessig vil pådra seg, eller så vid og skjønnspreget (hvis hjemlet i bestemmelsen om straffutmålingsfrafall) at den vil uthule den strafferettslige reguleringen av narkotikabruk fullstendig. I begge tilfeller synes en universell avkriminalisering langt mer formålstjenlig.

Påstand: Det følger ingen penger med rusreformen til kommunene

De rådgivende enhetene for russaker i kommunene ble vedtatt innført av Stortinget i fjor, og forrige regjering bevilget i høst 100 millioner til implementering av dem. Denne påstanden kan dermed karakteriseres som utdatert.

Påstand: Foreldre mister retten til innsyn i barnets sak ved avkriminalisering

Selv om helserettslig myndighetsalder er 16 år, vil foreldre til barn mellom 16 og 18 år fremdeles ha krav på innsyn i alle opplysninger som er nødvendige for å oppfylle foreldreansvaret. Denne påstanden kan dermed karakteriseres som desinformasjon.

Vi vet at straff skader, og ingenting tyder på at det fungerer. Vi håper Stortingsflertallet nå lytter til kunnskap og FNs anbefalinger fremfor å holde fast ved moralisme.