Foreningen Tryggere Ruspolitikk hadde håpet på en større satsing på rusfeltet i dette statsbudsjettet i forbindelse med implementeringen av den kommende rusreformen, og som en konsekvens av skiftet man har hatt på rusfeltet mot en mer progressiv ruspolitisk tilnærming. På dette området skuffer dessverre det forslaget som ble lagt frem i dag. Det er imidlertid enkelte lyspunkt å trekke frem.

Positivt om rusreform, heroinassistert behandling og kunnskapsbasert forebyggingsarbeid

Foreningen Tryggere Ruspolitikk er veldig glad for at man i budsjettdokumentene gjentar forpliktelsen til å gjennomføre en rusreform i tråd med Rusreformutvalgets forslag, og bekrefter målet om at det endelige forslaget skal fremlegges for Stortinget i løpet av våren 2021.
Vi er glade for at man vil følge opp prøveprosjektet med heroinassistert behandling, og øker bevilgningen til dette med 21,8 millioner, noe som gir et samlet budsjett på 32,6 millioner. Det er også positivt at Helsedirektoratet får 5 millioner til å gjennomføre en følgeevaluering av prøveprosjektet. Heroinassistert behandling var noe Foreningen Tryggere Ruspolitikk frontet i den første tiden etter vi ble opprettet, og vi er glade for at regjeringen har valgt å prioritere dette tiltaket.
Det er positivt at regjeringen vil følge opp vedtaket fra Stortinget om å utforme en nasjonal alkoholstrategi, som skal legges frem for Stortinget i løpet av 2020. Alkohol er det rusmiddelet som utvilsomt forårsaker de største skadevirkningene, både individuelt og på samfunnsnivå, og det er et sterkt behov for en målrettet innsats for å begrense skadene forårsaket av alkohol.
Det var gledelig overraskelse å se at Norge vil inngå i piloteringen av en metodikk utviklet av UNODC for å evaluere effekten av forebyggende tiltak, og at regjeringen setter av til sammen 1,1 millioner til dette. Vi mener at et godt kunnskapsgrunnlag om effekten av eksisterende forebyggingsarbeid er en nødvendig forutsetning for en omlegging mot mer kunnskapsbaserte forebyggingsstrategier.

Skuffende lite endringer i støtten til rusmiddeltiltak

Det er satt av 180,5 millioner til rusmiddeltiltak under kap. 714, post 70, noe som er en økning på nesten 47 millioner fra året før. Dette fremstår lovende, men dersom man leser budsjettdokumentene nærmere, fremgår det at mesteparten av økningen skyldes en overføring av tiltak (støtte til KoRus-ene og Nubu) som tidligere har ligget under post 21 til post 70. For tiltakene som allerede finnes under post 70, er det snakk om begrenset økning utover inflasjonsjustering.
Det foreslås 45,5 millioner til tilskuddsordningen for frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats, og 23 millioner kroner til tilskuddsordningen for drift av frivillige rusmiddelpolitiske organisasjoner, mot henholdsvis 44 millioner og 22,3 millioner i 2020. Det meste av Foreningen Tryggere Ruspolitikks midler kommer fra disse to ordningene, og erfaringsmessig er det svært hard kamp om pengene, der man risikerer å få kuttet nesten all støtten fra et år til et annet. Dersom man ønsker å legge til rette for et mer mangfoldig rusfelt, mener vi at man burde satt av mer midler til disse to ordningene.
Det er skuffende å se at regjeringen velger å videreføre de øremerkede midlene til enkelte ruspolitiske organisasjoner, på tross av de store skiftene som har vært på rusfeltet de siste par årene. Actis har fått sitt budsjett økt fra 15,5 millioner i 2020 til 16 millioner i 2021. Det er da særlig nedslående når det rus- og skadeforebyggende tiltaket RUStelefonen blir øremerket et tilskudd på bare 7,6 millioner, som utgjør en økning på 200 000 siden 2020. Dersom man skal legge opp til et mer mangfoldig og innovativ rusfelt, vil det være nødvendig å kritisk gjennomgå måloppnåelsen til organisasjonene som får øremerkede midler, og også endre fordelingen mellom øremerkede midler og frie tilskudd.