Av: Ina Roll Spinnangr og Dagfinn Hessen Paust

Det begynner å bli få stemmer i norsk politikk som fortsatt vil gi straff og rulleblad til brukere av ulovlige rusmidler. Nylig gikk også samtlige av FNs 31 byråer inn for avkriminalisering, inkludert FNs narkotikabyrå (UNODC). Likevel forblir Arbeiderpartiet og Senterpartiets standpunkt i saken uavklart.

Regjeringen har vedtatt at samfunnets reaksjoner overfor brukere av ulovlige rusmidler skal flyttes fra justis til helse, etter inspirasjon fra Portugals reform i 2001. Dette betyr at befatning med stoffer til eget bruk fremdeles er forbudt, men at brukerne skal møtes med tilbud om hjelp fremfor strafferettslige reaksjoner som bøter og fengsel. I ytterste konsekvens vil sivilrettslige reaksjoner som gebyr kunne gis, men dette vil ikke gi et kriminelt rulleblad.

Ingen vedtak om ruspolitikk ble fattet på Senterpartiets landsmøte, og det er heller ingen resolusjonsforslag på bordet når APs landsmøte går av stabelen denne helgen. Ettersom partiprogrammene ikke revideres før 2021, kan AP og SP virke forpliktet til å motsette seg en avkriminalisering når Rusreformutvalgets NOU skal på høring etter nyttår, ettersom begge partier i sine partiprogram fortsatt vil gi “bøter”.

Samtidig gir partienes hyppige referanser til Portugal grunn til tvil. Hadia Tajik har eksempelvis hevdet at man får bøter i Portugal, selv om det som gis i Portugal er sivilrettslige gebyr. Den samme misforståelsen ser man i Senterpartiets partiprogram, der de skriver om politikken i Portugal: “Ved gjentatte pågripelser har nemnden mulighet til å ta i bruk ulike sanksjoner som bøter, meldeplikt eller samfunnsstraff.”

Det er lov å håpe at ordet “bøter” her er mer folkelig enn strengt juridisk ment, og at AP og SP egentlig ser for seg muligheten til å gi sivilrettslige gebyr à la “bøtene” nordmenn får ved feilparkering. Vi håper imidlertid at partiene vil klargjøre hva de faktisk mener, slik at vi vet om rusreformen vil overleve et eventuelt regjeringsskifte.