Camilla Stoltenberg og Anne Line Bretteville-Jensen vil både beholde dagens lave narkotikabruk og bedre forholdene for dem som har rusproblemer – en balanse de innrømmer er vanskelig. Det spørs om et slikt tvisyn er nødvendig eller særlig fruktbart.

Stoltenberg og Bretteville-Jensen advarer i sin kronikk i Aftenposten 23. mars mot feiltrinn i ruspolitikken, og antyder at økt bruk av i dag ulovlige rusmidler vil gi mer rusproblemer. Selv om et slikt mønster gjerne ses når allment etterspurte varer som alkohol gjøres mer tilgjengelige, er mekanismene annerledes når bruken av et historisk forbudt rusmiddel øker som følge av normalisering. Vi bør derfor ha fokus på andre mål enn kun nivået av bruk når konsekvensene av en ny politikk skal vurderes.

Hovedsakelig uproblematisk bruk som øker

En studie fra 2016 viser at selv om antallet cannabisbrukere i USA økte med nesten 30 prosent fra 2002 til 2014, og andelen regelmessige brukere også vokste, forble antallet avhengige cannabisbrukere uforandret. Dette skyldes trolig at lav bruk av ulovlige rusmidler er en funksjon av etterspørsel heller enn tilgjengelighet – de fleste har tilgang om de vil, men kun et mindretall opplever at lysten på rus veier tyngre enn den opplevde risiko for sanksjoner eller helseskade.

Ettersom definisjonen av et rusproblem er tilbøyelighet til å søke rus tross negative konsekvenser, vil man blant dem som er villige til å godta risikoen ved ulovlig rus, også finne dem som er mest sårbare for rusproblemer. I den grad dagens politikk holder etterspørselen lav, er realiteten trolig at den først og fremst avskrekker dem som aldri hadde utviklet problemer, mens den ved å marginalisere bruken som sosialt fenomen, vanskelig kan unngå også å marginalisere dem som sliter mest.

Alkohol en del av regnestykket

Stoltenberg og Bretteville-Jensen påpeker med rette at bruken av “nye” rusmidler må ses i lys av alkoholkonsumet, da det er den totale summen av rusrelatert skade som er interessant. Siden alkohol er skadeligere enn mange ulovlige rusmidler, og hver ytterligere alkoholenhet langt skadeligere for bruker og samfunn enn den forrige, mener vi, som rusforsker David Nutt, at en ruspolitikk neppe kan sies helsefremmende dersom den i praksis tvinger folk flest til å stille hele sin lyst på rus med alkohol. Dersom det viste seg mulig å redusere det skadelige alkoholkonsumet ved å tillate andre, mindre skadelige rusmidler, ville dette være et vektig argument for å tolerere en viss økning i bruk.

For å finne ut om en økning i bruk av cannabis eller andre rusmidler kommer i stedet for, eller i tillegg til alkohol, må vi imidlertid stille de rette spørsmålene. Det forteller oss lite at mange cannabisbrukere drikker mye, da ulovlige rusmiddelbrukere som gruppe er grenseoverskridende, og trolig ruser seg mer enn folk flest. Det er heller ikke entydig at mange kombinerer alkohol og cannabis, da alkohol i dag er det eneste sosialt aksepterte alternativet, og det ikke er gitt at de da drikker like mye som de ellers ville. Undersøkelser foretatt på utesteder vil dessuten ha en slagside ved at brukerne som ikke drikker alkohol, i stor grad vil være fraværende. Mens Stoltenberg og Bretteville-Jensen gir inntrykk av at kombinasjon med alkohol er den klare hovedregel blant cannabisbrukere, fant en amerikansk studie fra 2015 at færre enn 1 av 5 rekreasjonsbrukere brukte cannabis sammen med alkohol mesteparten av tiden.

Flere studier tyder på at lovlig tilgang til cannabis reduserer alkoholbruk. I to ulike spørreundersøkelser blant medisinske cannabisbrukere i Canada, oppgir henholdsvis 41 og 52 prosent at de også bruker cannabis som erstatning for alkohol. To tilsvarende undersøkelser gjort i USA, finner at henholdsvis 40 og 42 prosent reduserte sitt alkoholinntak som følge av tilgang til cannabis. Disse funnene underbygges også av andre data; en studie fra 2011 fra amerikanske delstater med medisinsk tilgang til cannabis, fant 12 prosent nedgang i fyllekjøringsdødsfall og 14 prosent nedgang i dødsulykker med høypromille, samt 25 prosent nedgang i alkoholbruk blant unge voksne. En studie av ny dato viser videre at alkoholsalget i amerikanske fylker med medisinsk cannabis har falt 13 prosent i snitt i forhold til resten av landet, og hele 20 prosent når en sammenlikner nabofylker.

Når det kommer til delstater med lovlig salg av cannabis til rekreasjonell bruk, er salgstallene for alkohol mindre informative, idet turisme kompliserer databildet. Nye tall fra amerikanske CDC viser imidlertid at forekomsten av “binge drinking” er 11 prosent lavere i delstater med lovlig cannabis enn i delstater uten lovlig cannabis, og 13 prosent lavere i delstater hvor cannabis selges lovlig til rekreasjonell bruk. I hvilken grad utskiftningseffekten ville forsterkes ytterligere av målrettede tiltak – eksempelvis ulik pris- og tilgjengelighetsregulering for ulike rusmidler, eller forbud mot alkoholservering på utesteder som tillater andre rusmidler – er et åpent spørsmål.

Viktig å beskytte mindreårige

Stoltenberg og Bretteville-Jensen viser til lav bruk blant norske tiendeklassinger. I mange land begynner imidlertid videregående skole tidligere, slik at norske unge påvirkes senere av eldre ungdom enn europeiske jevnaldrende. Ser vi på tall for videregående skole, har 23 prosent av norske gutter i VG3 prøvd cannabis, og 10,6 prosent av norsk ungdom mellom 16 og 24 har ifølge EMCDDA brukt det siste året – drøye tre prosentpoeng under det europeiske snittet. Til sammenlikning har kun 5,8 prosent av portugisisk ungdom mellom 15 og 24 brukt det siste året, selv om dobbelt så mange tiendeklassinger i Portugal har prøvd narkotika.

Det er bred enighet om at rus bør være minst mulig tilgjengelig for unge. Det er da verdt å merke seg at tilgangen til cannabis for de yngste i USA har falt betydelig i samme tidsrom som cannabis er blitt regulert medisinsk og rekreasjonelt. I en årlig undersøkelse foretatt blant ungdom i alderen 14-16 siden 1992, var det i 2016 færre enn noensinne som svarte at de lett kunne få tak i cannabis. Tall fra Colorado viser også at bruken i aldersgruppen 12 til 17 år har falt etter at delstaten fikk lovlige utsalg med aldersgrense, mens den hadde steget jevnt forut for dette.

Cannabisbruk blant de yngste i USA er nå på sitt laveste på 20 år, tross økt bruk blant unge voksne. Samtidig faller alkoholkonsumet, og nedgangen er mest markant i aldersgrupper og delstater hvor cannabisbruk har økt mest. Tendensen til mindre alkoholbruk ses interessant nok også i aldersgruppen 12 til 17 år, trolig fordi de eldre dikterer holdningene til alkohol. I så fall kan lovlige cannabisutsalg ha en dobbelt beskyttende effekt overfor mindreårige.

Like viktig som å beskytte unge mot rusproblemer, er å holde dem unna kriminalitet. Ressurssvak ungdom lokkes i dag til å lange for kriminelle mot raske penger og fri tilgang til rus, og innfallsporten er ofte cannabisbruk. Dersom stoffer som cannabis ble omsatt lovlig med aldersgrense, ville trolig langt færre mindreårige få ubegrenset tilgang, og kontaktflaten med kriminelle og politi ville reduseres betydelig.

Forebygge problemer heller enn bruk

Fagdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet, Torbjørn Brekke, tydeliggjorde i sin tale til FNs narkotikakommisjon i år hvordan målet om å bekjempe ulovlig rus kan gjøre det vanskeligere å forebygge skade. Vi mener norske myndigheter må ta inn over seg ikke bare at rusmidlene ikke kan bekjempes, men at vi faktisk kan oppnå bedre resultater for alle dersom vi regulerer dem etter sin faktiske risikoprofil fremfor vilkårlige historiske skillelinjer – med aldersgrense, kvalitetskontroll og begrenset tilgjengelighet – og konsentrerer oss om å forebygge rusproblemer og fremme tryggere rusvaner.

Skrevet av Ina Roll Spinnangr og Dagfinn Hessen Paust, leder og nestleder, Foreningen Tryggere Ruspolitikk