Foreningen Tryggere Ruspolitikk har levert innspill til mandaten for utvalget som skal lage en norsk offentlig utredning (NOU) om norsk ruspolitikk.
Her kan du lese hva vi foreslår.
Innledning:
Hva bør være de overordnede målene for norsk ruspolitikk?
Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) mener at de overordnede målene for ruspolitikken bør være å forebygge rusproblemer og redusere risiko ved rusmiddelbruk, redusere kriminalitet og gi rusmiddelbrukere bedre helse og økt livskvalitet. Vi mener at et mål om lavest mulig bruk av rusmidler i seg selv er overflødig så lenge det overordnede mål er skadeforebygging, og historisk har et slikt mål stått i veien for flere effektive skadeforebyggende tiltak. Når Norges lave nivå av ulovlig rusmiddelbruk tas til inntekt for at forbudspolitikken har lykkes, ser man bort fra den høye forekomsten av overdosedødsfall og infeksjonssykdommer blant norske rusavhengige. 9 av 10 nordmenn drikker dessuten alkohol, som er skadeligere enn mange ulovlige rusmidler, slik at lav forekomst av ulovlig rus er et kunstig suksesskriterium. Dersom ruspolitikken skal være helsepolitisk snarere enn justispolitisk forankret, må rusmiddelbruk ses under ett, og hensynet til å redde liv og øke livskvalitet gå foran ønsket om færrest mulig brukere av et gitt rusmiddel.
FTR vil gi dem som bruker rusmidler informasjon, tilgang til skadeforebyggende tiltak og tilbud om hjelp. Slik ønsker vi å sikre at brukerne får bedre helse, tryggere rusvaner og økt livskvalitet, og derigjennom oppnå lavere overdosedødelighet, lavere risiko for rusproblemer og lavere risiko for kriminalitet.
På bakgrunn av dette foreslår foreningen følgende føringer for mandatet til utvalget som skal forfatte en NOU om norsk ruspolitikk:
1. Mandatet bør presisere at både ansvaret for, og de økonomiske midlene til oppfølging av befatning med ulovlige rusmidler til eget bruk, skal overføres fra justis- til helsesektoren.
2. Mandatet bør presisere at straffereaksjoner aldri skal benyttes overfor befatning med rusmidler til eget bruk. Sivilrettslige sanksjoner bør kun benyttes for å beskytte tredjeperson etter en reell forholdsmessighetsvurdering. Sanksjoner bør ikke benyttes ved fravær av problematisk bruk, da dette skaper et insentiv til å hevde at man har et rusproblem, og risikerer å ramme sårbare brukere som ikke er åpne om sine problemer.
3. Mandatet bør presisere at som befatning med ulovlige rusmidler til eget bruk, regnes enhver narkotikaovertredelse som i dag kan straffes ved forelegg i henhold til kvantumsgrensene i Riksadvokatens rundskriv, og ikke kun bruk og besittelse etter legemiddelloven. Dette er helt essensielt for at avkriminaliseringen skal være reell også i praksis. Utvalget bør videre vurdere om kvantumsgrensene skal heves for visse stoffer, særlig heroin.
4. Mandatet bør presisere at definisjonen av et rusproblem skal være klinisk forankret, og likelydende for lovlige og ulovlige rusmidler. For mindreårige bør et rusproblem defineres som rusmiddelbruk som «klart innebærer en alvorlig risiko for barnets helse eller utvikling», jf. ordlyden i politiloven § 13 annet ledd.
5. Mandatet bør presisere at behandling skal basere seg på frivillighet, utenom i de tilfeller hvor det allerede finnes lovhjemmel for tvang. Forskning viser at effekten av tvangsbehandling er dårlig, og ressursene bør brukes på de motiverte for å unngå lange behandlingskøer og mangelfull oppfølging. Det vises til at flere helsefaglige ekspertutvalg og menneskerettighetsorganisasjoner understreker nødvendigheten av reell frivillighet, og fraråder behandling under trussel om sanksjoner.
6. Mandatet bør be utvalget innhente og oppsummere kunnskapsgrunnlaget for hvordan best å håndtere og behandle problematisk rusmiddelbruk, inkludert problematisk bruk av alkohol.
7. Mandatet bør be utvalget vurdere potensielle negative konsekvenser av eventuelle sanksjoner og tiltak som foreslås, og veie disse mot forventet positiv effekt.