13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER
Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.
4. Tiden er inne for opprettelse av heroinklinikker og tiden er inne nå
Skrevet av Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Jeg har et brennende ønske om at vi nå endelig skal få innført det vi har diskutert i mer enn ti år, men stadig ikke HAR fått gjennomslag for å forsøke en gang. Det er at noen av de som til enhver tid er avhengige av heroin, skal få tilbud om nettopp det som medisin. Heroin er et medikament som i sin tid ble utviklet av det tyske legemiddelselskapet Bayer. Det største hinderet mot å ha fått det innført som et tilbud, har trolig vært betegnelsen vi bruker på medikamentet. Det vil jeg, i selverkjennelsens navn, også ta på min egen kappe.
Hadde vi forkjempere fra starten av sagt at det utover metadon og buprenorfin også bør tilbys diacetylmorfin (som heroin egentlig heter) til de som ikke drar nytte av de fra før tillatte medikamentene, ville det neppe blitt til et politisk spørsmål en gang. Ettersom bruk av substitutter til gateheroin allerede er en anerkjent tilnærming. Da tror jeg det snarere ville blitt tatt til etterretning av helsefaglige myndighetspersoner, som så hadde startet opp med forsøk.
Det er fremdeles provoserende for mange å lese at dette stoffet som først og fremst er kjent som et drepende narkotikum, faktisk også er livreddende medisin. Forståelig nok, men samtidig illustrerer dette hvor galt det er at politikere skal bestemme hvilke medisiner fagfolk skal få prøve seg fram med. Ikke minst illustrerer det hvor forvirrende narkotikabegrepet egentlig er.
Narkotika betyr jo ikke annet enn at det er et rusmiddel som er forbudt. Hadde vi sett rasjonelt på de forskjellige rusmidlene, uten å la tankene forledes av juridiske skillelinjer, ville det trolig vært annerledes. De stadig illegale rusmidlene ville blitt behandlet ut i fra egenskaper, i motsetning til dagens kunnskapsløse demonisering. I et kunnskapsperspektiv ville flere også ha innsett at alkohol er et av de farligste rusmidlene som finnes. I dag blir alkoholbruk ansett som en selvfølge i ufattelig mange sosiale og profesjonelle sammenhenger.
Nå har vi fått et nytt storting, og en ny regjeringskonstellasjon ventes snart å være klar. Den kommende regjering vil trolig raskt få tilsendt søknader om tillatelse til å starte opp med forsøk, både fra byrådet i Oslo og fra byrådet i Bergen.
Byrådet i Oslo har en ambisjon om å bli landets heroinforsøksby nr. 1.
Ved positivt svar fra regjeringen, vil dette skape press om fortgang i utarbeidelsen, ettersom byrådet i Bergen har vist seg å være bemerkelsesverdig progressive på dette feltet. Det gikk ikke mer enn et drøyt år etter at helsebyråden i Bergen, Erlend Horn (V) tiltrådte, før han stolt kunne vise fram Bergens første sprøyterom.
Et følgelig kappløp mellom landets to største byer vil bli sterkt verdsatt, ettersom det utvilsomt vil redde mange menneskers liv og redusere ufattelig mye skade. Og som det står i stortingets nasjonale overdosestrategi: «Ja visst kan du bli rusfri, men først må du jo overleve.»
Heroin som medisin er like lite et moralsk spørsmål, som noe man nødvendigvis må gå på livet ut. Mange sliter med å komme seg ut av metadon- og buprenorfinbruk grunnet medikamentenes langtidsvirkende effekt. Det er trolig lettere, raskere, og for behandlingsapparatet billigere, å hjelpe folk ut fra heroinklinikker enn av metadon eller buprenorfin. Alle er forskjellige og har sine individuelle veier ut.
I den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR) foregår det allerede en utvikling mot differensiering i medikamentutvalget. Flere langtidsvirkende morfinpreparater er i ferd med å melde sin ankomst. Blant annet kommer to nye som heter Substitol og Sevre-Long. Utviklingen har skjedd, liksom som under jorden for de aller fleste, særlig sett i forhold til diskusjonen om utdeling av heroin.
Årsaken til behovet for flere heroinsubstitutter er at heroinavhengige reagerer forskjellig på de forskjellige substituttene. Som eksempel får noen kraftig angst og (stadig) rustrang på buprenorfin, mens andre får kroniske svettetokter, kraftig vektøkning og utflatet følelsesliv på metadon, noe som for disse blir uutholdelig å leve med i lengden.
Det snevre tilbudet er trolig en av hovedårsakene til at overdoseantallet er på samme nivå nå, som da den legemiddelassisterte rehabiliteringen ble innført. Flere medikamenter i LAR vil gi en langt bedre pekepinn på hvem som faktisk vil fungere mest optimalt på legal heroin, ja eller som vi heller skulle sagt: Diacetylmorfin.