13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER
Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.
2. Jeg ønsker et LAR som tilpasser seg mine behov
Skrevet av Heidi Hagen
I Norge, med et godt utbygd helsevesen, får alle medisiner tilpasset deres behov. Det gjør ikke jeg som pasient i LAR. I LAR tilbys bare tre medisiner; subutex, subuxone og metadon.
Jeg begynte på Metadon i 1995. Rundt 2007 begynte jeg å melde fra om økende bivirkninger som energimangel, likegyldighet, mangel på lyst på det meste - rett og slett apati. Subutex og Subuxone fikk jeg beskjed om at jeg var for belastet til å bruke. I 2009 begynte jeg å ha møter med LAR for å få forandring; en annen medisin. Jeg visste at Dolcontin (morfinsulfat) ville fungere, da jeg har brukt det flere ganger tidligere, med gode resultater.
Jeg fikk full støtte fra min ansvargruppe og mine pårørende. Min fastlege ønsket å hjelpe, men han trengte tillatelse fra LAR, noe han ikke fikk. Første klage gikk til mitt helseforetak, hvor jeg fikk avslag fordi dette ikke var en vanlig ting å gjøre.
Fra 2009 har jeg hatt så mange samtaler, møter og krangler med LAR for å få en annen medisin, men får beskjed om at den jeg får er “mer enn bra nok”! Jeg har gått riktig klagevei, men får avslag på avslag. Etter avslag fra helseforetak og fylkesmann, lurer jeg på mye. Er de redde? Hvorfor? Hvor stor makt har egentlig LAR?
I november 2015 treffer jeg en lege tilknyttet kommunen, som jeg kjenner litt fra før. Han ville også hjelpe meg, og stod sammen med min fastlege, så min fastlege slapp å stå alene om forskrivningen. Det innebar at jeg måtte gå ut av LAR for å få den medisinen jeg trengte. 5 desember 2015 begynte jeg på min nye, etterlengtede medisin. Etter nesten 7 år med kamp. Er man ikke utmatta nok av bivirkningene etter år på Metadon, så blir man det av å få avslag på avslag.
Jeg er ikke alene om denne kampen. Mange kjemper for riktig medisin. Man burde ikke det, i 2017. LAR skal være her for å hjelpe oss, ikke motarbeide oss. Jeg er så heldig at jeg i dag kan jobbe for å skape et godt liv for meg selv og andre, og slippe å måtte jobbe imot noen!
I dag har jeg et så mye bedre liv. Jeg jobber 2 dager i uka, jeg trener igjen. Livet er et helt annet enn det jeg levde de siste årene på Metadon. I LAR opplever man også gjerne sterk mistro, med strenge henteordninger eller hyppige urinprøver. Det er jeg glad jeg slipper.
Jeg tenker ofte på hvordan andre pasientgrupper ville opplevd det å ikke få riktig medisin. Er det rett å få beskjed om at tunge bivirkninger får du bare tåle, selv om det finnes gode alternativer? Vi er alle så forskjellige. Vi kan ikke forvente at tre medisiner skal passe for alle oss 7500 i LAR. Jeg ønsker et LAR som bruker hele felleskatalogen, om det er nødvendig.