Skrevet av Janne Andresen
Jeg ønsker en sunn ruspolitikk! Jeg er Janne, et tall, et nummer i helse-Norge. En av de som av systemet ble kalt et “håpløst tilfelle”. Jeg har kommet videre i livet nå, men det kan jeg bare takke meg selv og FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk) for.
I dag har jeg jobbet med skadereduksjon på gatenivå i 2,5 år. Takket være FHN har jeg fått gå på både kurs og konferanser. Lærdommen skal jeg bringe videre til brukerne på gata og til pårørende, som ofte er uvitende og/eller feilinformert. Jeg har vært gjennom rundt 30 forsøk på avrusning forskjellige plasser med stort sett dårlig resultat hver gang. Og det til tross for at jeg har gitt 150 prosent. En vesentlig grunn til dette er, at de lover individuell behandling. Det kan jeg ikke si at jeg har fått. Individuell behandling betyr at du skal få en behandling som er skreddersydd for deg, blant annet en avrusning du kan klare å leve deg igjennom. Det jeg har fått er den samme oppskriften hver gang. Uavhengig om jeg har brukt 3 gram heroin og 10 Rivotril, eller 1 gram heroin og 2 Rivotril daglig, har jeg fått den samme medisinske behandlingen. Det sier jo seg selv at ulike doser krever ulik behandling.
Kun to ganger har jeg klart å gjennomføre behandling. Etterpå ba jeg bydelen om informasjon om hva de kunne tilby meg av ettervern. Det eneste jeg fikk var en liten brosjyre fra “Aktiv på dagtid”. Mye bra der, men det er jo et alt for magert tilbud etter min mening. At jeg ikke ligger i rennesteinen nå, trenger jeg ikke å takke velferdsstaten i Norge for i alle fall. Vi trenger så sårt et ordentlig ettervern som funker, et tilbud for de som skal starte et helt nytt kapittel. De trenger en solid plattform å bygge livet sitt på. Kan nevne bolig, aktiviteter, psykologhjelp og jevnlige samtaler med en solid ansvarsgruppe. Dette er mangelvare og fører ofte til at mange faller tilbake i gamle mønstre.
Som jeg tidligere nevnte, er jeg så heldig å få jobbe med skadereduksjon, noe som er særs viktig for brukerne. Jeg deler ut brukerutstyr, ascorbinsyre, heroin-røykefolie og naloxon (motgift). Jeg vet at dette forhindrer smittefare av blant annet HIV og hepatitt C. Naloxonen (nesespray) redder liv. Men skadereduksjon er ikke bare å dele ut utstyr. Det betyr også å ta seg tid til en prat med brukerne. Spørre om de har det bra, om de trenger å prate om noe. Ja, man blir litt psykolog. Og den delen er like viktig som selve skadereduksjonen. Det er så godt å kunne bidra med mer enn bare 1 pose ascorbinsyre. Så godt når både brukeren og jeg kan gå hver vår vei med et smil om munnen. Da vet jeg at jeg har gjort jobben min!
Til slutt vil jeg bare understreke at det må være frivillig om man ønsker hjelp etter avrusning. Man kan heller ikke prakke “hjelp” på mennesker som ikke ønsker det.
13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER
Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.