I et innlegg i Dagbladet i fjor stilte vi spørsmål ved om Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) hadde øvd innflytelse på politiets kommunikasjon i forbindelse med rusreformen. Vi påpekte i den sammenheng at det var mange felles talepunkter i innlegg signert av politifolk i rollen som politi og innlegg signert av NNPF-medlemmer. I tillegg påpekte vi at flere av politifolkene som uttalte seg som politi, også hadde eller hadde hatt tillitsverv i NNPF:

• Yngve Myrvoll, som signerte et innlegg som politiinspektør ved Troms politidistrikt, satt som varamedlem i styret til NNPF i 2014. 

• Hanne Blekkan, som deltok i NRKs Debatten i rollen som politi, og uttalte seg som politikontakt i flere kronikker og medieutspill, var tidligere styremedlem i NNPF Trondheim.

• Elisabeth Drange, som stilte i rollen som senioringeniør ved Kripos i et NRK-innslag om rusreformen, satt samtidig som styremedlem i NNPF. 

Etter at aktivistene i #narkotwitter fikk innsyn i listen over politiansatte som fikk medlemskontingenten til NNPF trukket fra lønnen i 2020, vet vi at Yngve Myrvoll fortsatt var medlem i NNPF i 2020. Av listen fremgår det dessuten at flere andre som deltok i rusreformdebatten som politi, var NNPF-medlemmer:

• Kari Marie Kjellstad, som i 2019 skrev et innlegg i Bergensavisen der hun advarte mot konsekvensene av rusreformen og signerte som politiinspektør.

• Politimester Ida Melbo Øystese, som i 2019 advarte mot avkriminalisering i et innlegg i Fredrikstad Blad.

• Tre av de fire politimennene som advarte mot konsekvensene av rusreformen for ungdommen i Aftenposten i mars 2021.

• To av de tre andre politikontaktene som signerte kronikkene i Bladet og i Politiforum med Hanne Blekkan i fjor.

• Rune Fiskum, som skrev et mye delt innlegg i Drammens Tidende der han signerte som politiførstebetjent.  

Vi må anta at NNPF brukte de kanalene de hadde til å stanse rusreformen, inkludert å oppfordre medlemmene til å engasjere seg i debatten. Det virker også sannsynlig at NNPFs ledelse har vært involvert i å koordinere, eller i det minste gitt innspill til, flere av disse medieutspillene. Det ville i så tilfellet forklare de mange likhetstrekkene mellom de ulike innleggene; da særlig poenget om at en avkriminalisering ville frata politiet verktøy for å oppklare mer alvorlig kriminalitet og forebygge rusmiddelbruk blant ungdom, herunder husransakelse og gjennomgang av mobiltelefon. 

Dette har NNPF selvsagt all rett til, på lik linje med andre sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å påvirke politikken. Problematisk blir det imidlertid når uttalelsene kommer fra folk som uttaler seg i rollen som politi, uten at det opplyses om tilknytningen til NNPF. For det første er en slik manglende gjennomsiktighet ikke i tråd med prinsippene for en åpen offentlig samtale. For det andre låner man politiets autoritet for å påvirke politiske prosesser, og denne politiseringen av politiet rokker ved tilliten til etaten som en upartisk forvalter av lovverket. 

En lærdom vi bør trekke ut av det som har fremkommet, er at vi bør være langt mer oppmerksomme på eventuelle dobbeltroller og bindinger når politifolk uttaler seg om narkotikarelaterte spørsmål. Vi kan ikke ta for gitt at de utelukkende uttaler seg som en politisk nøytral faginstans. Dette gjelder særlig journalister som bruker politiet som ekspertkilder i saker om rusmiddelbruk eller narkotikakriminalitet. Innsynet i lønnstrekkene har for første gang gitt offentligheten anledning til å ettergå disse bindingene. 

Ina Roll Spinnangr, daglig leder i Tryggere Ruspolitikk
Jørn Kløvfjell Mjelva, nestleder i Tryggere Ruspolitikk