Dette innlegget ble opprinnelig publisert av Stavanger Aftenblad 26. april 2020.

Det er helt uforståelig at enkelte insisterer på å fortsette å straffe ungdom for å bruke rusmidler, når vi vet at det er ungdom som er mest utsatt for straffens negative effekter.

I debatten rundt regjeringens varslede rusreform er det flere som uttrykker bekymring for hvilke konsekvenser reformen kan ha for barn og ungdom. Enkelte foreslår endog at barn og ungdom skal være unntatt fra reformen, og altså fortsatt risikere straff dersom de tas for bruk eller besittelse av ulovlige rusmidler. I Stavanger har et flertall av formannskapet foreslått at terskelverdiene for straffefritt innehav skal være lavere for ungdom enn for voksne. Dette innebærer i praksis at terskelen for å straffe ungdom settes lavere enn for å straffe voksne. 

At det skal være lavere terskel for å straffe ungdom enn voksne står i direkte motsetning til de prinsipper som vi vanligvis legger til grunn i rettsvesenet, der vi typisk er mer forbeholdne med å bruke straff overfor mindreårige. Dette både ut i fra en tanke om at ungdom i mindre grad enn voksne kan holdes ansvarlige for sine handlinger, og en erkjennelse at straffen ofte oppleves mer belastende for unge. Hvis man ønsker å gå bort fra dette generelle prinsippet i tilfeller der det er snakk om rusmiddelbruk, så bør man ha en svært god grunn til det. 

Det er imidlertid lite som tilsier at straff er et egnet virkemiddel for å forebygge rusmiddelbruk blant ungdom: Rusreformutvalget kunne ikke se at det foreliggende kunnskapsgrunnlaget tilsier at straffen har en utpreget allmennpreventiv effekt, hverken på voksne eller ungdom. Snarere virker ungdommen å være mer utsatt for straffens skadelige effekter: I en nylig publisert tvillingstudie fant man at tidlig kontakt med rettsvesenet økte risikoen for videre utvikling av kriminell atferd. 

Norsk Psykologforening er i sitt høringssvar helt tydelige på at det hensiktsløst og kontraproduktiv å opprettholde straff for ungdom: “Psykologers erfaring fra arbeid med barn og unge som bruker rusmidler med ulik alvorlighetsgrad og omfang, er likevel samsvarende med forskningen at strafferettslige sanksjoner i liten grad hjelper, men at det ofte har negativ effekt i form av ekskludering, stigma, bøter og tapte utdannings og arbeidsmuligheter”.

Å være mer restriktiv overfor ungdom som bruker rusmidler kan kanskje virke rett rent ideologisk, men å skulle ha en lavere terskel for å straffe ungdom enn voksne savner faglig begrunnelse. Dersom man mener alvor i at ungdom har et større beskyttelsesbehov enn voksne, burde man være desto mer opptatt av at tiltakene vi utsetter dem for er effektive, og ikke gjør større skade enn nytte. Gode intensjoner er ikke nok. 

David Harestad, leder for Foreningen Tryggere Ruspolitikk Rogaland
Jørn Kløvfjell Mjelva, prosjektleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk