Vi har god grunn til å tro at kriminaliseringen av personer som bruker ulovlige rusmidler øker terskelen for å oppsøke helsehjelp. At kriminaliseringen av personer som bruker rusmidler har medført en innskrenking av deres rett til helse, har blitt påpekt både av FNs høykommisær for menneskerettigheter, FNs spesialrapportør for retten til helse og FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og disse har derfor oppfordret FNs medlemsstater til å vurdere avkriminalisering av rusmiddelbruk.

Et utfall av kriminaliseringen er at personer som bruker rusmidler utsetter å kontakte ambulanse ved mistanke om overdose. I en svensk undersøkelse oppga 40 % at de ville vegret seg mot å kontakte hjelp dersom en venn hadde en uvanlig reaksjon etter å ha brukt et rusmiddel, der en viktig grunn var en frykt for at det ville innebære straffeforfølging. Dessverre er ikke denne frykten ubegrunnet: Det finnes flere eksempler på at folk har blitt straffet for rusmiddelbruk etter å ha ringt ambulanse. 

Vi må spørre oss selv om vi er villige til å risikere at våre ungdommer venter med å kontakte ambulanse hvis de selv eller en venn har en uventet reaksjon etter å ha brukt et ulovlig rusmiddel. Vi kan ikke være så naive at vi nekter å akseptere at dette kan ramme våre barn. Det viktigste bør være at våre barn er trygge på at de kan kontakte hjelp, selv om de skulle ha tatt noen dumme valg. 

Å fortsatt straffe rusmiddelbruk vil være et sjansespill med våre ungdommers liv og helse.