Vi i Tryggere Ruspolitikk har levert høringsinnspill på statsbudsjettet 2024, innspillet finner du under.

Noe som har forundret oss lenge er at rusmiddelanalysetjenesen har fått avslag tre ganger på rad, sist gang fordi det regnes som skadereduksjon, og ikke skadeforebygging. Ina møtte Ellen Rønning-Arnesen fra helse-og omsorgsdepartementet på Dagsnytt 18 angående dette i august. Dette er et av flere viktige poenger som løftes:

“Det gleder oss å se at det i forslaget til statsbudsjettet i år bevilges mer midler til psykisk helse og rus, selv om folkehelsebudsjettet samlet sett reduseres.

Vi er særlig positive til at det satses på å nå målet om å redusere skadelig alkoholbruk, samt til at det bevilges penger til medikamentell behandling ved avhengighet av sentralstimulerende og beroligende stoffer.

Vi mener imidlertid at det også bør satses på behandling av alkoholavhengighet, som det i dag finnes for få effektive godkjente behandlinger mot. Vi foreslår derfor at det også avses midler til utprøving av medikamenter som vareniklin og natriumoksybat (sistnevnte fortrinnsvis i depotformulering, som nylig kom på markedet), gjerne i kombinasjon med naltrekson eller nalmefen. I tillegg bør myndighetene sørge for at medikamenter som har dokumentert god effekt ved behandling av avhengighet, gjøres tilgjengelige på blå resept på de aktuelle indikasjoner.

Vi har ellers noen merknader til disponeringen av tilskuddsmidlene i ideell sektor på rusfeltet:

Om nasjonal grunnstøtte til frivillige organisasjoner og prosjekttilskudd til frivillig rusmiddelforebyggende og spillavhengighetsforebyggende innsats

Vi savner at utbetalingene av drifts- og prosjekttilskudd til ruspolitiske foreninger øker i takt med den betydelige prisveksten som har vært de siste årene. Summen av utbetalte tilskudd på de aktuelle ordningene er uforandret siden 2021, tross økende utgifter og konkurranse om midlene. I praksis medfører dette en svekking av ideell sektor.

Det er også lite hensiktsmessig at størstedelen av midlene til de ruspolitiske foreningene i dag er prosjekttilskudd, mens driftstilskuddet knapt dekker de administrative kostnadene ved å følge opp lokallag og arrangere og rapportere på aktiviteter. Ikke bare binder dette opp uforholdsmessig mye av foreningenes ressurser i spesifikke prosjekter, men det gjør foreningenes mulighet til å lønne sine ansatte lite forutsigbar, da de hvert år er prisgitt at nye prosjekter innvilges, eller at gamle videreføres. Vi merker oss at bruker- og pårørendeforeningene ikke er i samme situasjon, og i større grad kan leve på driftstilskudd. En økning i de ruspolitiske foreningenes driftstilskudd på bekostning av prosjektmidler kunne tenkelig forsvares ved at driftstilskuddet ble forventet å gå også til politisk påvirkningsarbeid, slik at dette ville utgå fra dagens prosjekttilskuddsordning.

Skadeforebyggende tiltak bør prioriteres i ideell sektor

I dag bevilges det betydelige summer til ideell sektor for at vi skal drive såkalt rusmiddelforebyggende arbeid. Samtidig kan organisasjonene ikke søke om statlige tilskudd til skadeforebyggende intervensjoner overfor personer som allerede bruker rusmidler. Slike intervensjoner skal i stedet kommunene ha ansvar for, selv om tilskuddsordningene har som mål å forebygge negative konsekvenser av rusmiddelbruk og ikke bare bruk som sådan.

Vi mener at ideell sektors store styrke på rusfeltet er at organisasjonene når ut til grupper som i liten grad oppsøker det offentlige tjenesteapparatet. Mange ønsker ikke å være åpne om rusmiddelbruk med det offentlige på grunn av dårlige erfaringer, frykt for stigmatisering eller myndighetsskepsis. Det fremstår da noe bakvendt at kun det offentlige skal tilby en rekke skadeforebyggende intervensjoner som disse brukerne kan ha stor nytte av, for eksempel rusmiddelanalysetjenester.

Samtidig kunne nok en enda større andel av den universelle primærforebyggingen enn i dag overlates til offentlig sektor, da universell primærforebygging handler om velferdstilbud, oppvekstvilkår og skolegang, samt tidlige, langvarige og interaktive intervensjoner -- ikke interesseorganisasjoner som holder foredrag eller lager holdningskampanjer.

Senk terskelen for opprettelse av ideelle lavterskeltilbud

Vi foreslår også å avvikle kravet om døgntilbud i ordningen om grunntilskudd til institusjonsbaserte tilbud for personer med rusmiddelproblemer og/eller erfaring fra salg og bytte av seksuelle tjenester. Det gis i dag tilskudd til klinikkvirksomhet via denne ordningen, og vi ser ingen faglig grunn til at aktører som kun driver poliklinisk, skal være ekskludert. Slike tilbud er mindre ressurskrevende og burde således være lettere å innvilge.

Unngå at paraplyorganisasjoner konkurrerer med medlemmene om midler

Ellers ber vi om at paraplyorganisasjonene tildeles midler fra en dedikert tilskuddsordning, slik at de ikke søker om de samme midlene som medlemsorganisasjonene. Dette prinsippet burde gjelde innen både rusmiddelforebygging, spilleavhengighetsforebygging og bruker- og pårørendearbeid. Vi stiller oss også undrende til at det i budsjettforlsaget er satt av øremerkede overgangsmidler for enkelte paraplyorganisasjoner, men ikke for andre som rammes av endringer i samme tilskuddsordning.”