En rekke profilerte samfunnsaktører på rusfeltet krever politidirektør Benedicte Bjørnlands avgang i Aftenposten i dag. Bakgrunnen er manglende håndtering av avslørt maktmisbruk fra politiet i russaker. Flere tillitsvalgte fra Tryggere Ruspolitikk har signert, i tillegg til over 50 politikere, fagpersoner og aktivister.

Dette er innlegget i sin helhet:

Riksadvokaten bekrefter i sin siste rapport det bruker- og interesseorganisasjoner på rusfeltet har sagt lenge: Politiet har lenge og systematisk utsatt rusmiddelbrukere for uforholdsmessige og uhjemlede inngrep i deres privatliv og kroppslige integritet.

Dette rammer også nærmeste pårørende og påfører ytterligere skam og stigma, ikke minst blant barn som pårørende.

Telefoner og boliger er blitt gjennomsøkt uten saklig etterforskningsformål, ransaking har skjedd uten beslutning fra kompetent myndighet, og rusprøver er blitt tatt uten at det har vært mistanke om bilkjøring eller andre skjerpende forhold.

Alt tyder på at dette innebærer brudd på Straffeprosessloven. I en sak som er oppe for Høyesterett, prosederes det på at Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen også kan være brutt.

Riksadvokatens rapport er forstemmende, men ikke overraskende. Dokumentarserier som «Nattpatruljen» har i årevis dokumentert politiets ulovlige metodebruk.

I sine høringssvar til rusreformen fremholdt også politiet selv viktigheten av ransaking for å kartlegge omfanget av noens rusmiddelbruk eller lete etter bevis for salg – som altså ikke er lovlige etterforskningsformål.

Også i saken hvor politiet nylig ble ilagt forelegg av Spesialenheten for å ha tatt seg ned i en tenårings undertøy på leting etter brukerdoser, ble overgrepet først forsvart av ledelsen som helt vanlig prosedyre.

Tross omfattende bevis på rutiner i strid med Riksadvokatens føringer var politidirektør Benedicte Bjørnland tidlig ute med å renvaske egen etat.

I en pressemelding i fjor uttalte hun at hun var «glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering» etter at Riksadvokaten hadde gjort en foreløpig gjennomgang av et mindre antall saker.

Denne konklusjonen ville raskt kunne endre seg etter hvert som Riksadvokaten gjennomgikk flere saker. Og en rekke eksempler på feilpraktisering var allerede avdekket. Men dette så Bjørnland villig bort fra.

Selv da Riksadvokatembetet etter sin siste rapport uttalte til Rett24 at feilpraktiseringen hadde vært systematisk, hevdet avdelingsleder Bjørn Vandvik fra Politidirektoratet til Dagsnytt 18 at Riksadvokaten nå hadde omdefinert ordet «systematisk» til å bety flere tilfeller.

Dette er i beste fall en misforståelse av Riksadvokatens uttalelse.

Vandvik hevdet videre at Riksadvokatens forrige rapport var «tydelig på at det ikke hadde vært systematisk». Dette er åpenbart usant, da den kun konstaterte at det ikke ennå var grunnlag for en slik konklusjon.

Videre viste Vandvik til at politiet ifølge Riksadvokaten også hadde gjort mye riktig. Dette skulle imidlertid bare mangle. Og det er neppe et argument mot at politiets feilpraktisering har vært systematisk.

Om noe reiser den store ulikheten i rettsoppfatning mellom ulike politidistrikter spørsmål om hvorvidt andre enn Riksadvokaten har fått drive fagledelse. Dette gjelder for eksempel den omstridte interesseorganisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), som både i sitt medlemsblad Motgift og i sitt dopingkurs for politiet fra 2017 har lært bort åpenbart ulovlige metoder. NNPFs nære og uryddige forhold til Politidirektoratet er veldokumentert.

Selv om Politidirektoratet etter innslaget på Dagsnytt 18 gikk ut med en offisiell beklagelse for politiets ulovlige praksis, vitner hele denne prosessen om et Politidirektorat og en politidirektør som er mer opptatt av å renvaske seg selv enn å rydde opp i ukultur og sikre borgernes rettigheter.

Selv om Riksadvokatens rapport har bidratt til å belyse omfanget av ukulturen, burde den ha vært unødvendig gitt mengden beviser som allerede forelå.

I etterkant av denne skandalen må det gjøres et omfattende opprydningsarbeid for å gjenreise politiets tillit.

Politidirektøren har med sin unnfallenhet og bagatellisering vist at hun ikke er egnet til å lede dette arbeidet.

Derfor må arbeidet starte med at hun ikke bare beklager at politiet under hennes ledelse har begått og forsvart overgrep mot en marginalisert gruppe, men også tar ansvaret hun har som leder og fratrer sin stilling.

Disse signerer innlegget:
Kenneth Arctander, daglig leder, brukerorganisasjonen RIO

Ina Roll Spinnangr, daglig leder, Tryggere Ruspolitikk

Farid Shariati, generalsekretær, Preventio

André Nilsen, styreleder, Normal Norge

Arild Knutsen, styreleder, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)

Vidar Hårvik, leder, Marborg

Ingrid Engene Gøranson, generalsekretær, Tryggere Ungdom

Jørn Mjelva, leder, Psynapse

Andrés Lekanger, leder, Chemfriendly Norge

Marius Sjømæling, generalsekretær, Barn av Rusmisbrukere

Maryam Noor, daglig leder, Rusken interesseorganisasjon

Astrid Renland, kriminolog og administrativ leder, PION – sexarbeidernes interesseorganisasjon

Dagfinn Hessen Paust, advokat og fagansvarlig, Tryggere Ruspolitikk

Maria Hessen Jacobsen, advokat og medlem, RIOs fagpolitiske råd

Rebekka Lossius, psykolog og leder, Tryggere Ruspolitikk Vestland

Ronny Bjørnestad, ProLAR nett

Isabelle Aarvik, advokatfullmektig og styremedlem, Tryggere Ruspolitikk

Knut Røneid, pårørende og etterlatt

Arild Hermstad, nestleder, MDG

Sofia Rana, vara til Stortinget og bystyrerepresentant, Rødt

Stine Westrum, sosialarbeider, fagforeningsleder og Rødt-politiker

Oddny Irene Miljeteig, tidligere nestleder, SV

Eivind Trædal, gruppeleder, MDG i Oslo bystyre

Nicholas Wilkinson, leder helsepolitisk nettverk, SV

Tone Bratteli, pensjonist

Tore Sinding Bekkedal, IT-Utvikler og tidligere medlem av Ap

Hans Fredrik Marthinussen, professor i rettsvitenskap

Willy Pedersen, professor i sosiologi

Stian Biong, professor i psykisk helsearbeid

Ottar Ness, professor i rådgivningsvitenskap

Moses Deyegbe Kuvoame, PhD, leder, Center for African Mental Health Promotion (CampCom)

Ole Røgeberg, PhD, seniorforsker

Anna-Sabina Soggiu, sosionom, PhD-student i psykisk helse

Dagny Adriaenssen Johannessen, PhD

Per Isdal, psykologspesialist

Kari Lossius, psykologspesialist

Aino Erlien Lundberg, samfunnsviter/leder, 24sju

Anne Helene Tveit, psykologspesialist

Karl Eldar Evang, psykologspesialist

Fredrik Sylvester Jensen, psykologspesialist

Silje Schevig, psykologspesialist

Eva Karin Løvås, psykologspesialist

Anne-Mari Nilsen, psykolog

Elisabeth Lied Gikling, psykologspesialist

Sofia Knudsen Nag, psykolog

Ruth Marie Stensland Donovan, Mphil seniorrådgiver

Bård Standal, jurist

Silje Svarstad, sykepleier med master i rus- og avhengighetsbehandling

Espen Aas, sosialarbeider

Lars Vaular, artist

Sven Johannessønn Henriksen, skuespiller og skribent

Cliff Moustache, kunstnerisk leder, Nordic Black Theatre

Ane Ramm, redaktør og forfatter

Marie Lexow, forlagsredaktør

Jonas Ali Ghanizadeh, samfunnsdebattant