Ina Roll Spinnangr, leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Mikkel Ihle Tande, leder i

Tryggere Ungdom

Straff skader og gjør vondt verre ー også for dem som ikke har et rusproblem.

I morgen legger Regjeringen frem et lovforslag om å avkriminalisere bruk, besittelse og kjøp

av små mengder narkotika til eget bruk, i tråd med FN-apparatets anbefalinger. Selv om det

er enighet om at rusavhengige ikke bør straffes, står debatten nå om hvorvidt også andre

brukere bør slippe straff. Mens enkelte peker på viktigheten av likhet for loven, ønsker vi å

vise at straffens skadevirkninger alene tilsier avkriminalisering for alle.

I plakatkampanjen «Straff skader» (straffskader.no) forteller vi og flere organisasjoner åtte

historier om hvordan straff skader og gjør vondt verre. Én av plakatene lyder: «Ingen ringte

113 da Emil (21) tok en overdose. Vennene var rusa og fryktet politiet ville komme.» I en

spørreundersøkelse vi nylig gjennomførte, hadde 40 prosent av unge som hadde vært i en

nødsituasjon med ulovlig rus, opplevd at 113 ikke ble ringt. Den viktigste årsaken var frykt

for politiet. Selv om politiet ikke alltid anmelder narkotikalovbrudd når de bistår ambulansen,

viser våre funn at mangelen på garantier for dette hever terskelen for å ringe etter hjelp.

Frykt for straff kan også føre til at enkelte vegrer seg for å søke behandling eller anmelde

alvorlig kriminalitet. Sistnevnte er utgangspunkt for en annen av våre plakater: «Sofie (20)

turte ikke anmelde voldtekten. Hun var redd for å bli straffet for narkotikabruk.» Ifølge en

norsk rapport anmelder kvinner i rusmiljøet sjelden partnervold eller voldtekt, blant annet

grunnet frykt for straff og dårlig erfaring med politiet. I 2018 ble en 15 år gammel jente

bøtelagt for cannabisbruk etter å ha anmeldt en voldtekt, men saken mot henne ble henlagt

av statsadvokaten etter omfattende mediedekning.

Straff er også ment stigmatiserende og belastende. Dette forhøyer ikke bare risikoen for

rusproblemer, men har hatt dødelige utfall – som i vår plakat inspirert av historien til 18 år

gamle Kristoffer Røneid: «Isak (18) tok livet sitt etter å ha blitt tatt for cannabisbruk. I brevet

stod det at konsekvensene ble for mye for ham.» Kristoffer hadde kun brukt cannabis noen

få ganger og aldri kjørt i rus, men mistet førerkortet han var avhengig av i lærlingjobben.

Etter rusreformen vil det ikke være politiet som vurderer om brukere bør miste førerkortet,

men helsevesenet – for å ivareta trafikksikkerheten snarere enn å gjøre livet surt for dem.

Rusreformen vil ikke løse alle rusrelaterte problemer, men er et skritt i riktig retning. Vi kan

utrette langt mer hvis flere kommer i kontakt med hjelpeapparatet og ikke frykter straff, enn

ved å jakte på mennesker som ikke vil bli funnet. Politiet kan også bruke mer ressurser på

alvorlig kriminalitet når helsevesenet følger opp brukersaker. Viktigst er kanskje muligheten

til å redusere stigma og sørge for at færre havner i utenforskap på grunn av rusmiddelbruk.

Etter århundrets feilinvestering i straff er det på tide å satse på forebygging som fungerer.