Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i sommer endringer i tobakksskadeloven. I høst har forslaget vært på høring, og Tryggere Ruspolitikk og Ole Røgeberg, forsker og medlem av Tryggere Ruspolitikks rådgivende fagkomité, leverte hvert sitt høringssvar. 

«Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død i Norge. Over 6000 nordmenn dør årlig av røyking. I tillegg er røyking sosialt skjevfordelt og den største enkeltfaktoren for sosiale helseforskjeller her i landet,» skriver departementet. Dette er bakgrunnen for ønsket om strenge reguleringer på tobakksfeltet. Tryggere Ruspolitikk støtter streng regulering, men mener departementet går for langt når det gjelder reguleringen av e-sigaretter.

Under følger vårt høringssvar:

Aldersregulering

Vi er svært kritiske til forslaget om 25 års aldersgrense for kjøp av e-nikotinvæske. En så høy aldersgrense vil neppe bli respektert, da det synes urimelig i en ellers liberal rettsstat at noen på f. eks. 23 år ikke skal kunne kjøpe varer som eldre voksne kan handle fritt. At helserisikoen ved bruk av nikotin er noe større for dem under 25, kan neppe være avgjørende alene, da risikoen er enda større for dem over 60, uten at noen foreslår en øvre aldersgrense av den grunn. 25 års aldersgrense synes dessuten sterkt urimelig all den tid 18 års aldersgrense for alkohol og tobakk beholdes.

Vi antar at 25 års aldersgrense vil gi et stort illegalt marked som vil forsyne både unge voksne, ungdom og barn. Her vil nikotinbaserte og cannabisbaserte e-væskeprodukter erfaringsmessig selges side om side, gjerne med svært høy styrkegrad. Det foreslåtte misforholdet i aldersgrense mellom e-nikotinvæske og tobakk vil dessuten gjøre tobakk kurant for unge som nylig er blitt myndige og har brukt e-nikotinvæske illegalt tidligere. Mange unge som ikke ellers ville ha begynt med tobakk, vil da kunne begynne.

Forbud mot karakteristisk smak

Vi er videre kritiske til forslaget om at eneste tillatte smak skal være tobakksmak. Foruten å gjøre e-nikotinvæske til et mindre attraktivt alternativ for røykere som setter pris på annen smak, vil en slik regulering kunne bidra til å gjøre ikke-røykere vant til smaken av sigaretter. Dette må sies direkte kontraproduktivt hvis målet er å unngå at e-nikotinvæske blir en inngangsport. Ettersom også mentolsmak later til å ha begrenset popularitet blant unge (kun ti prosent av unge brukere i USA oppgir bruk av mint- eller mentolsmak), mener vi det bør vurderes om ikke mentol er et langt mer hensiktsmessig valg enn tobakk hvis antallet smaker først begrenses til én.

Forbud mot vannpipetobakk og urteblandinger

Vi har ingen innvendinger mot å opprettholde dagens forbud mot vannpipetobakk, men er kritiske til å forby urteblandinger uten innhold av tobakk. Her synes regulering med aldersgrense tilstrekkelig all den tid en rekke faktiske tobakksprodukter er lovlige.

Øvrige forslag

Vi har ingen innvendinger eller merknader til høringsnotatets øvrige forslag.

Våre anbefalinger

Vi forstår ønsket om en restriktiv regulering ved åpning for salg av e-nikotinvæske i Norge. Skadepotensialet ved bruk av e-nikotinvæske er imidlertid lite sammenliknet med sigarettbruk, kanskje så mye som 95 prosent mindre. Cochrane-gruppen finner også at e-nikotinvæske er et mer effektivt røykeslutthjelpemiddel enn nikotintyggegummi og -plaster, og potensialet for røykereduksjon er trolig større. Når lite tyder på at mange e-nikotinvæskebrukere går videre til regelmessig bruk av sigaretter, og en eventuell overgang ikke kan antas kausal, vil vi da advare mot å gjøre et så mye tryggere alternativ så lite tilgjengelig som høringsnotatet foreslår.

Vi anbefaler derfor heller at aldersgrensen for både e-nikotinvæske og sigaretter settes til 20 år hvis restriktiv regulering er ønskelig. Dette ville begrense det illegale markedet og forhindre at mindreårige e-nikotinvæskebrukere går videre til sigaretter når de blir myndige. Faren for økt illegal omsetning av sigaretter ved heving av aldersgrensen synes liten, da sigarettbruk er lite utbredt blant unge. På sikt kan det vurderes om også aldersgrensen for snus bør heves, samt om aldersgrensen for sigaretter da bør heves ytterligere – eventuelt om sigaretter bør fases ut som reseptfri handelsvare.

Vi anbefaler videre at bare e-nikotinvæske med mentolsmak tillates solgt i butikker dersom smaksutvalget begrenses til én variant, for å forhindre at ikke-røykere tilvennes smaken av tobakk. Vi kan ikke se at dette ville stride mot EUs forbud mot mentolsmak i røyketobakk. Nevnte forbud kan snarere sies å gjøre valget av mentolsmak mer rasjonelt, da fraværet av mentolsmak i røyketobakk må antas å svekke en eventuell inngangsporteffekt ved bruk av e-nikotinvæske med mentolsmak.

E-nikotinvæske med andre smaker enn mentol bør etter vårt syn fortsatt tillates solgt som røykesluttprodukter, eventuelt kun i apotek hvis ytterligere tilgjengelighetsbegrensning ønskes. Prisreduksjon bør da også kunne gis ved fremvisning av resept. En slik regulering ville trolig begrense både nyrekruttering av unge til nikotin og overgang fra e-nikotinvæske til sigaretter, uten å vanskeliggjøre overgang fra sigaretter til e-nikotinvæske.

Utdrag fra Ole Røgebergs høringssvar: 

«Et velkjent anslag på risikoreduksjonens størrelse kommer fra Public Health England, som anslår at bruk av e-sigaretter medfører 95% lavere risiko for helseskader enn bruk av sigaretter. Satt på spissen betyr dette at det ville være bedre i et folkehelseperspektiv at hele Norges voksne befolkning brukte e-sigaretter, enn at vi skulle fortsette med dagens omfang av sigarettrøyking.»

«Behovet for å se e-sigaretter i sammenheng med sigaretter understøttes ytterligere av forskning fra USA, som indikerer at innføringen av høyere aldersgrenser på e-sigaretter fører til økt sigarettrøyking blant unge (Dave et al 2019). Et nyere studie men foreløpig upublisert studie rapporterer at økt skattlegging av e-sigaretter fører til at ungdom istedet bytter over til langt mer skadelige sigaretter (Abouk et al 2021).»

«Som nevnt over har e-sigaretter utviklet seg til et produkt mange brukere liker, og som kan erstatte verdsatte sider ved røyking. Samtidig som dette bidrar til å gjøre produktet mer attraktivt for sigarett-røykere, så bidrar det trolig også til å øke motstanden disse produktene har møtt i en del medisinske og epidemiologiske miljø. Disse tar utgangspunkt i en «nulltoleranse» som anser all nikotinbruk som like uønsket, og fremstår som gjennomgående avvisende til forsøk på å tallfeste risikoforskjeller og utforme regulering som drar brukere i retning av mindre risikable produkter (Røgeberg, Vedøy, Lund 2021).»

Ole Røgebergs høringssvar kan leses i sin helhet her.