I følge en helt fersk undersøkelse utført av Foreningen Tryggere Ruspolitikk har 40 % av unge som har vært i en nødsituasjon knyttet til ulovlig rus, opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt. Den viktigste grunnen var frykt for at politiet ville bli varslet.

I de kommende ukene vil man kunne se en plakatkampanje med åtte sterke historier basert på virkelige hendelser som viser hvordan straff og frykt for straff for rusmiddelbruk gjør vondt verre. Plakatene vil vises i syv norske byer (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Bodø og Tromsø). Kampanjen vil gå i Oslo i uke 3, 4 og 5 og i de øvrige byene i uke 4 og 5, og alle plakatene vil vise til nettsiden StraffSkader.no.

Hensikten med kampanjen er å skape økt oppmerksomhet omkring de negative konsekvensene av å straffe folk for rusmiddelbruk, gjennom historier om personer som på ulike måte har vært skadelidende av dagens ruspolitikk. Vi kan blant annet lese om Isak, som begikk selvmord på grunn av konsekvensene av å bli tatt for cannabisbruk, og Sofie, som ikke turte å anmelde en voldtekt av frykt for å selv bli straffeforfulgt for rus. Navnene er fiktive, men alle historiene er basert på én eller flere virkelige hendelser.

Én av historiene handler om et tilfelle der det ikke ringes etter ambulanse ved en overdose, på grunn av frykt for at politiet vil komme sammen med ambulansen. Dette er noe politiet selv sier at er et problem. Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført i fjor av Foreningen Tryggere Ruspolitikk, har 38 prosent av dem som har vært i en overdosesituasjon eller annen alvorlig medisinsk nødsituasjon som involverte bruk av et ulovlig rusmiddel, opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt. I aldersgruppen under 24 år var andelen 40 prosent. Også blant dem som kun har vært i en slik situasjon én gang, svarer over en fjerdedel at ambulanse ikke ble tilkalt, og de under 24 år har opplevd det i en tredjedel av tilfellene. Den klart viktigste årsaken til ikke å tilkalle ambulanse, var frykt for at politiet skulle varsles. De som hadde blitt straffet for narkotikabruk før, vektla dette enda mer, og hadde også oftere opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt.

Kampanjen er utviklet av Foreningen Tryggere Ruspolitikk og Tryggere Ungdom med støtte fra Ferd, RIO, Marborg, NORMAL Norge, Psynapse, LEAP Scandinavia, Chemfriendly Norge, Pion, RUSken Recovery og Shoot Gallery. Bildene til kampanjen er tatt av fotograf Pernille Sandberg, og Alkemist har designet plakatene.

Ferd-eier Johan H. Andresen er én av støttespillerne bak kampanjen. Han mener det er naturlig at Ferd engasjerer seg for rusreformen: 

• Det er ingenting som tyder på at straff virker forebyggende på rusproblemer, men vi vet at straff har en rekke negative konsekvenser. For Ferd er det viktig å bidra til positive endringer i samfunnet, og dette initiativet er i tråd med våre andre bidrag gjennom sosiale entreprenører. En god rusreform vil forebygge skader, noe som er langt mer lønnsomt enn å reparere skader. For straff skader, og det er de mest sårbare blant oss som rammes hardest

I forbindelse med kampanjen arrangeres det også en utstilling på Shoot Gallery med bildene som brukes i kampanjen. Inntektene fra utstillingen vil gå til å støtte kampanjen og sikre gjennomslag for rusreformen. Eieren av galleriet, Helene Gulaker Hansen, forteller at hun bestemte seg for å sette opp utstillingen etter at hun lærte mer om situasjonen. 

• Som tenåringsmor er det brutalt å lese historiene. Mitt håp med utstillingen er å bidra til at et ungt menneske kan få en ny sjanse.

  
  

Ina Roll Spinnangr, styreleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk

• Straff er et onde som ikke er ment å hjelpe, men tvert imot skal belaste og stigmatisere. Dette blir ofte glattet over av dem som vil hvitvaske dagens ruspolitikk fordi de ikke ønsker en ny kurs. Kampanjen vår fokuserer derfor på de negative konsekvensene både straffen i seg selv og frykten for straff får for alle grupper av rusmiddelbrukere ved å forverre deres psykiske helse, drive dem til desperate handlinger og heve terskelen deres for å be om hjelp.

Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO

• Det finnes ikke forskningsmessig grunn til å tro at straff fører til mindre rusmiddelbruk. Vi må være på lag med fremtiden og slutte å straffe rusmiddelbrukere. 

Mikkel Ihle Tande, styreleder i Tryggere Ungdom

• Ungdom med rusproblemer har ofte hatt det vanskelig hele sitt liv. Når de møtes med mistillit, utstøtelse og tvang, forsterkes bare problemene som ledet til rusbruken. Historiene om ungdommene i denne kampanjen viser hvor galt det kan gå. Det er på tide med en rusreform som gjør det lettere å møte disse menneskene med omsorg, inkludering og evidensbaserte hjelpetiltak. Det er ikke mulig å hjelpe og straffe samtidig. 

Vidar Sten Hårvik, daglig leder i Marborg

• Mangel på innsikt og kunnskap har gjort at mange misforstår selve intensjonen med rusreformen, og har også gjort det lett for reformens motstandere å spre usannheter om hva reformen er og hva den kan/vil føre til. Vi håper kampanjen kan vise noen få av de mange fatale konsekvensene dagens ruspolitikk fører til, og at kampanjen kan gi forståelse til dem som ikke daglig ser hva straff fører til for mennesker som ikke gjør noe annet «galt» enn å bruke et annet rusmiddel enn alkohol.

Ester Nafstad, daglig leder i NORMAL

• Historiene i kampanjen er basert på ekte hendelser, og vårt håp for denne kampanjen er at den bidrar til økt forståelse for hvor ødeleggende straff kan være. Ikke bare for personer med rusproblemer, men også for brukere som ikke nødvendigvis har et rusproblem. Straff har vært med på å skyve mennesker ut av fellesskapet, det har eskalert enkeltes rusmiddelbruk og det har kostet flere liv. 

Andrés Lekanger, styreleder i Chemfriendly Norge

• Denne kampanjen er viktig for oss fordi den setter søkelys på hvordan kriminalisering hindrer hjelpesøkende atferd blant rusmiddelbrukere.

Bård Dyrdal, styreleder i Leap Scandinavia

• For oss som jobber i politiet, er det veldig viktig å få med seg denne kampanjen. Virkeligheten gjør vondt, men vi som påfører ondet med vilje, trenger å konfronteres med konsekvensene.

Astrid Renland, Pion

• Sexarbeid og stoffbruk er ofte overlappende fenomen, enten fordi man selger sex for å finansiere egen rusavhengighet eller fordi kunden ønsker at sex og rus kombineres. Straff og repressiv politivirksomhet er til hinder både for trygge arbeidsforhold og for å søke hjelp eller anmelde vold.  

Maryam Noor, daglig leder i RUSken Recovery

• Ingen får det bedre av å få et rulleblad, og for dem som sliter vil straff bare gjøre livet enda vanskeligere. Denne kampanjen viser hvorfor rusreformen må gjelde alle.

Jørn Kløvfjell Mjelva, styreleder i Psynapse: 

• Det er viktig at det nå rettes et fokus på de negative konsekvensene av den rådende straffepolitikken. Det er alt for lett for politikere å motsette seg en ny tilnærming i ruspolitikken grunnet frykt, usikkerhet og også litt feighet, og se fullstendig bort i fra kostnadene av den politikken vi fører i dag. Faktum er at vi i over 50 år har drevet med et fullstendig feilslått eksperiment på bekostning av folks liv, helse og velvære. Det må det nå bli slutt på. 

Kontakt:

Ina Roll Spinnangr
Styreleder og talsperson

Tel: +47 400 67 989

ina.roll@rusreform.no

Lenke til pressemelding fra NTB