Forslaget til ny ruspolitikk som ble lagt fram av Rusreformutvalget torsdag 19. desember, innebærer et historisk steg bort fra straff for bruk og besittelse av narkotika i Norge. Som tittelen «Fra straff til hjelp» indikerer, skal nå alle som blir tatt med narkotika møtes med tilbud om hjelp, behandling og oppfølging.. Selv om bruk og besittelse av narkotika fortsatt vil være forbudt, vil det ikke lenger være straffbart. 

Utvalget foreslår en modell der personer som tas for bruk eller besittelse til eget bruk, blir innkalt til et møte med en kommunal rådgivningstjeneste. Selv om det er møteplikt, vil det ikke være straffbart å unnlate å møte opp. I rapporten står det at: «Møteplikten er ment å tydeliggjøre at bruk av narkotika fortsatt er ulovlig, mens selve møtet er tenkt å danne grunnlag for at personen får hjelp og oppfølging dersom det er behov for det. Personen vil også få informasjon om potensielle konsekvenser og risikofaktorer forbundet med rusmiddelbruk.» 

Dersom personer tas med større mengder narkotika på seg, kan de straffeforfølges for salg eller innførsel, slik som i dag. Utvalgets forslag til begrensninger for hva som skal anses til eget bruk, er som følger:

Mindretallet består av utvalgsmedlemmene Rune Solberg Swahn, politiinspektør ved seksjon for etterretning og forebygging, Politidirektoratet, og Trine Funder Amundal, spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olavs hospital HF. Trondheim. 

Rune Solberg Swahn fra politiet tok dissens, som den eneste av utvalgets ti medlemmer. Han var uenig i enkelte av konklusjonene, og var også uenig med selve mandatet. Swahn tolket mandatet som at utvalget skulle foreslå en modell for avkriminalisering kun for rusavhengige, ikke brukere uten et rusproblem. Han skriver likevel at dersom Stortinget skulle vedta en avkriminalisering for alle brukere, stiller hans seg bak utvalgets modell hvis grenseverdiene for straffefrihet endres til hans forslag og hvis politiets avdekkingsadgang for bruk ikke begrenses til visitasjon, men også omfatter ransaking som i dag. 

Swahn oppgir en rekke bekymringer for virkningen av avkriminalisering. Han hevder det vil være utfordrende å kommunisere til befolkningen at narkotika fortsatt er ulovlig, og at terskelen for å prøve narkotika for første gang dermed vil senkes. Swahn mener også det er uheldig at politiet vil bruke mindre ressurser på å avdekke bruk av narkotika, fordi han mener dette muliggjør tidlig intervensjon hos barn og unge, sikrer politiets informasjonstilgang og gjør returnering av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet, lettere. 

Utvalget konkluderer imidlertid med at det ikke foreligger noe kunnskapsbelegg for å hevde at bruken av narkotika vil øke med en avkriminalisering. Som begrunnelser for å gå bort fra straff, har utvalget lagt vekk på stigmatiseringen og marginaliseringen straffen medfører for brukere. Av prinsipielle grunner foreslås det ikke hjemler til behandling ved tvang, eller til å yte helsehjelp uten personens samtykke. Utvalget foreslår også at merknader på rullebladet for bruk av narkotika ikke lenger skal vises på attester og vandelsvurderinger, i etterkant av avkriminaliseringen. 

I etterkant av lanseringen har Actis sluttet seg til Rune Solberg Swahns bekymring om at en bortgang fra straff vil gjøre forebygging av rusbruk blant unge vanskeligere. Utvalget foreslår at foresatte varsles når personer under 18 år tas med narkotika, og at barna må møte rådgivningstjenesten sammen med de foresatte. Hvis barna ikke møter opp, vil barnevernet kontaktes. Foreningen Tryggere Ruspolitikk er opptatt av å understreke at unge i risikosonen for å utvikle et rusproblem ikke har nytte av straff. Unge i risikosonen har ofte traumer som ifølge bør møtes med trygghet, relasjon og hjelp til følelsesregulering. Straff gir ingen av de tre.