Helt fra filmer som Himmel og Helvete lærte oss at inntak av LSD umiddelbart vil få deg til å bygge en skyskraper du kan hoppe ut fra, i den tro at du kan fly, har vi lært at LSD endrer hvordan hjernen din fungerer.

Nå har forskere ved Universitetet i Basel – det samme universitetet oppfinneren av LSD Albert Hoffmann kom fra – funnet ut hvordan. Deres forskningsfunn viser at LSD demper aktiviteten i de områdene i hjernen som knytter seg til negative følelser som for eksempel frykt og angst.

Tradisjonelle psykedelika, som LSD, har mange effekter på hvordan vi oppfatter verden. Blant annet endres tankemønstre, persepsjon og opplevelsene av tid og følelser. Disse endringene gjorde at psykedelika tiltrakk seg voldsom interesse blant forskere og psykiatere.

Håpet var at stoffene – og da spesielt LSD skulle gi oss innsikt i hvordan bevissthet fungerte og på den måten bane vei for effektiv behandling av lidelser som psykose, angst, depresjon og rusmiddelavhengighet. På tross av lovende resultater ble all forskning stoppet på sekstitallet i kjølvannet av Nixons krig mot narkotika. Nixon fikk både LSD erklært ulovlig verden over på tross av forskernes protester og også stoppet forskningen ved å lovfeste at stoffet ikke hadde noen medisinsk verdi.

Men ting er i endring. Samtidig som krigen mot narkotika forkastes som forfeilet verden over har også forskningen på psykedelika for medisinske formål gradvis kommet tilbake.

Psykoaktiva som eksempelvis LSD og også MDMA i kombinasjon med samtaleterapi kan tilby mindre skadelige alternativer til tradisjonell medisinsk behandling med avhengighetsskapende psykofarmaka. Vi vet nå at psykedelika virker ved å binde seg til reseptorer for signalstoffet serotonin. Det vi ikke kjenner så godt er på hvilken måte endringene i bevissthet de psykedeliske stoffene forårsaker påvirker hvordan hjernens aktivitet og koblinger fungerer.

Her har forskerne ved Universitet i Basel nå gjort fremskritt.

LSD endrer hjerneaktivitet
Forskere ved Basels psykiatriklinikk og ved avdelingen for farmakologi og toksikologi ved Basel universitetssykehus har, under ledelse av professor Stefan Borgwardt, gjennomført en studie for å undersøke LSDs umiddelbare effekter på hjernen.

Ved bruk av MR-skanning på 20 personer de ga 100 mikrogram LSD hver har forskerne kunnet se effekten i sanntid. Mens de tyve subjektene ble skannet ble de vist bilder av ansikter som viste ulike følelser som angst, sinne, glede og frykt.

Borgwardt og kollegaene hans oppdaget at forskningssubjektene viste betraktelig lavere aktivitet i Amygdala – det området i hjernen som styrer vår prosessering av umiddelbar fare – enn kontrollgruppen.

Mindre frykt med LSD
Det neste forskerne gjorde var å se om den lavere angst LSD-brukerne opplevde kunne settes i sammenheng med amygdala. Det syntes å være tilfelle. Jo mer LSD reduserte aktiviteten i amygdala, jo sterkere rapporterte subjektene opplevelsen av stoffet.

Doktor Felix Müller som er hovedforfatter av studien kaller dette for en “avfryktingseffekt” og mener psykedelika derfor også kan ha andre positive terapeutiske effekter. På bakgrunn av dette kommer nå Universitetet i Basel til å gjennomføre flere studier for å undersøke effektene, med spesielt fokus på hvilke positive effekter LSD kan ha i terapi.

Funnene fra Basel er i tråd med andre studier fra verdensledende forskningsmiljøer som Imperial College i London. Også i Norge har stoffet fanget interesse. Norske forskere har blant annet funnet ut at brukere av psykedelika har bedre psykisk helse enn ikke-brukere.

Les mer her: Felix Mueller et al. ‘Acute effects of lysergic acid diethylamide (LSD) on amygdala activity during processing of fearful stimuli in healthy subjects.’ Translational Psychiatry (2017), doi: 10.1038/tp.2017.54