Skrevet av Simon Osen

Hasj leder faktisk til heroin, men ikke av de grunnene myndighetene vil ha deg til å tro.

Du har sett det utspille seg mange ganger: Tenåring begynner å bruke cannabis, trekker seg unna, får dårlige venner, havner i trøbbel og begynner etterhvert å bruke hardere stoffer. “Det begynte med hasj”. Forklaringen gjentas ofte. Hva skjer egentlig bak sceneteppet?

“Skal du ha en stripe eller?”

Et spørsmål de som har oppsøkt illegale rusmidler har hørt før.

Hvor mange ganger klarer folk i en gruppe som statistisk sett har mange problemer og stor motivasjon for rusbruk, å si nei?

Overalt i Oslo utspiller en variant av denne situasjonen seg:

Mennesker sitter rundt et bord. Sofaer og lenestoler.

Noen er i full jobb, andre har ikke jobb. NAV.

Jointer går på rundgang. Hasj og andre rusmidler finnes i nær avstand.

Her er få store fisker, i beste fall finansierer man eget forbruk med å kjøpe litt større kvanta og selge resten til venner. Stort sett bytter man på rollen som sentral.

De småkriminelle miljøene man må oppsøke for å kjøpe illegale rusmidler har som regel mer enn bare én type rusmidler. Ved å delta i spillet har samfunnet lenge sagt at du vil ende opp med å bli utspilt selv. Et av skremmebildene for å poengtere dette har vært “gatewayhypotesen”.

Eller trappetrinnslæren som den også kalles. Denne statistiske korrelasjonen har lenge blitt brukt for å “bevise” at man går fra ett rusmiddel til de hardeste og at det er en automatikk i det: At de som bruker hasj ender på heroin.

Fenomenet: De som bruker ett rusmiddel, tilhører en gruppe som har en statistisk høyere sannsynlighet for å bruke et annet rusmiddel. Bruker du to rusmidler, har du en statistisk forhøyet sjanse for å bruke tre rusmidler. Trappetrinnsmodellen har ikke mer vitenskapelig innhold enn det.

Ute i samfunnet har teorien blitt brukt til å postulere en ugjenkallelig kausal sammenheng: Bruk av et illegalt rusmiddel blir av mange (feilaktig) sett på som ensbetydende med misbruk, og så begynner en dødelig snøball å rulle.

Færre cannabisbrukere enn man skulle tro prøver hardere stoffer. Hasj leder til heroin, 
i den grad den faktisk gjør det, fordi når man oppsøker et miljø for å kjøpe hasj blir man ofte tilbudt hardere stoffer, fordi det er det samme kriminelle miljøet som tilbyr alle stoffene på samme marked. I disse miljøene brytes barrierer ned.

Forbud og enorm innsats har ikke hindret etterspørsel. Da står vi i et dilemma: 
Det er åpenbart at trappen vi har sett for oss, med ukulturen og fristelsene, er et resultat av forbudspolitikken. Det er lovligheten til alkohol som gjør at den i mindre grad blir sett på som første trinn. Man slipper å oppsøke slike miljøer for å bruke alkohol. Men det er likevel slik at de som bruker ett rusmiddel, alkohol, har større sannsynlighet for å bruke et annet rusmiddel. Og det gjør mange før eller siden. Det er et uttrykk som sier; “bare man er full nok, prøver man hva som helst”. Og hva med sterke følelser og lav mestringfølelse?

Vil vi da at de skal gå til det svarte markedet? Og hvorfor utsetter folk seg for denne risikoen egentlig?

Spenning og nysgjerrighet er viktige forklaringer. Mange simpelthen fordi vennene gjør det. Andre kjøpere har legitime behov de søker å dekke.

Det kan være en student eller en advokat som søker amfetamin. 
Begge kan ha samme begrunnelse; “fungere bedre. Få til mer. Nå målene sine.”

Kompensere for predisponert dysfunksjon eller nyere helsemessige problemer.

Kanskje begynner en av de med hasj for å sove, og så etterpå amfetamin for å fungere bedre i det daglige. Eller omvendt. Både amfetamin og THC har stimulerende effekter.
Begge to utløser dopamin. Akkurat som porno og masturbering også utløser dopamin. 
Andre foretrekker alkohol, og blir etter hvert kjent med angstdempende midler.
Svært mange av de angstdempende midlene har en lik funksjon som alkohol når det kommer til å produsere og dempe angst.

Det fins mange sårbarheter de som oppsøker gateapoteket kan ha.
Menn med ADD/ADHD er spesielt sårbare: Som klinisk gruppe har de en hang til rusbruk, høy impulsivitet og psykiske reaksjoner på seg selv som de ønsker å dempe. Lik helsevesenet selv står illegale rusmiljøer klare til å bekrefte at medisin mot denne diagnosen gir effekt. Hva som er sant for en selv, hva som er prestasjonsfremmende og hva som er “god effekt” mot ekte kognitive problemer, må enkeltmennesket selv være det beste vitnet til.

Gateapoteket, og menneskene i “trappen”, lærer pasienter å løse problemene sine utenfor det offentlige. Noen kan være på vei opp trappen fra det offentlige på grunn av rigide regler.

Her er et kjent eksempel: Man nekter å gi medisiner til ruspasienter, som de ville fått dersom de var rusfrie. En korrekt medisinering av ADHD-lidelse sier Helsedirektoratet reduserer sjansen for rusbruk. La oss så nekte medisinering basert på rusbruk.

Bortsett fra alkohol da. Det er greit. At du onanerer hver dag til porno er helt fint.
Bare du ikke gjør akkurat det vi nevner i reglene så driter vi i alt annet. Hasj ender vi opp med å ha det strengeste forholdet til, kun fordi det kan spores lenger i blodet.

Reglene er standardiserte, menneskene forskjellige. Uniforme krav og løsninger kan føre til negativt sluttresultat. Pasienter som i liten grad evner å forstå hvordan systemet virker, eller å tale sin egen sak, og som er mest annerledes, kan bli de mest skadelidende.

De svarte rusmiljøene derimot aksepterer rusbruken din slik den er, og aksepterer den også når den eskalerer. De verste miljøene aksepterer rusbruken til alle uten å blunke, og de som skal selge ut i ennå større grad. Det er et problem for alle at rusmiljøet mangler sunne verdier.

Dagens ruspolitikk i Norge er med på å opprettholde disse rusmiljøene.
Vi kan ikke passivt frikjenne oss selv fra ansvar for de farene som eksisterer i et svart marked. Det kriminelle markedet og konsekvensene av dette er villet politikk.

Den må endres. Vi må slutte med og skarpt diskriminere rusmidler, pasienter og brukere.

Vi må kvitte oss med dårlige holdninger i helsevesenet, som det florerer av.

Vi må tilby et lovlig, men ansvarlig regulert salg av flest mulig av dagens illegale rusmidler. Vi må gi informasjon om ansvarlig bruk i stedet for å karakterisere avvik fra normalen som misbruk i seg selv.

La oss rive trappen og gi folk tryggere alternativ enn gatas apotek

 

13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER

Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.

#13punkter13tekster13dager