1. Jeg vil ikke bli diskriminert i form av bortvisning fra Oslo sentrum
13 PUNKTER - 13 TEKSTER - 13 DAGER
Hver dag gjennom budsjettforhandlingene og helt frem til statsbudsjettet legges frem den 12. oktober og den påfølgende dagen kommer vi i gruppen for Brukere og Pårørende i Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR) til å stille 13 krav som en påminnelse til våre folkevalgte, slik at de setter handling bak ord på rusfeltet.
1. Jeg vil ikke bli diskriminert i form av bortvisning fra Oslo sentrum
Skrevet av Jan-Erik Tørres
”Du er herved bortvist fra Oslo sentrum! Kommer du tilbake før perioden er gått ut, blir du pågrepet og bøtelagt”
Dette er en beskjed, eller kanskje rettere sagt marsjordre jeg har fått mange ganger. Noen ganger fordi jeg ble tatt for å gjøre noe som var ulovlig, andre ganger fordi politiet mente å ha mistanke til at jeg skulle gjøre noe ulovlig, og andre ganger simpelthen fordi de kjente meg igjen fra tidligere og ville være i forkant av noe de trodde kanskje kunne komme til å skje senere. Mao ble jeg bortvist kun fordi jeg var meg. Og hvem var jeg? Jeg var en narkoman politiet i sentrum kjente godt til. Så godt mente de å kjenne meg at de fant det rimelig å bortvise meg fordi jeg var ”godt kjent” av de som patruljerte i sentrum uten at de hadde tatt meg for å gjøre noe kriminelt. Jeg har til og med blitt bortvist etter at jeg ble rusfri ene og alene fordi den aktuelle politimannen kjente meg igjen fra tidligere. En påskeaften skulle en kamerat og jeg kjøpe frukt og grønnsaker for å lage smoothies til oss selv og noen andre der vi bodde. Kun 10 minutter etter at vi hadde gått av T-banen, ble vi bortvist fra hele Oslo Sentrum for 24 timer. Jeg har også blitt bortvist uten at det har blitt loggført i politiets journal. Et bortvisningsvedtak bør i det minste registreres i politiets logg.
Men hva innebærer det at man blir bortvist fra Oslo Sentrum? Politiet har delt inn dette området i 16 soner. Det er vanligst å bli bortvist fra sone 1-10 selv om sone 16 slutter omtrent i overgangen mellom Grunerløkka og Torshov og man også kan bli bortvist fra sone 1-16. Med andre ord er det forholdsvis store områder man blir erklært som persona non grata i alt fra 24-72 timer.
Dersom man kommer tilbake innenfor dette ganske store området i løpet av bortvisningsperioden, blir man altså pågrepet og bøtelagt. Så fremt man blir påtruffet av politiet igjen noe som er ganske sannsynlig. Har man ikke penger til å betale boten, må den sones. Det er altså ganske tydelig hvordan politiets bortvisningspraksis ikke bare er en direkte belastning der og da, men at det er noe man risikerer å måtte slite med i lang tid etterpå. Noen ganger har man faktisk ikke noe valg og må bryte bortvisningen og dermed risikere både pågripelse og bot. Det er jo sånn at de fleste lavterskel-tilbudene man ofte er avhengig av, ligger nettopp i sentrum og innenfor sone 1-10. Selv om det heter seg at det skal være mulig å oppsøke nødvendige hjelpetiltak i sentrum i bortvisningsperioden, vil man ofte ikke bli trodd når man sier at det er dit man skal, og resultatet vil ofte derfor være en bot. Dersom politiet mener at man skal innbringes før bortvisning og ikke har tilgjengelig bil, risikerer man f eks å måtte gå med håndjern fra Oslos paradegate Karl Johan og ned til politiposten på Oslo S i full offentlighet og til almen spott og spe. Det har jeg selv erfart.
Alt i 2012 bortviste politiet 28-29 rusavhengige fra sentrum pr dag, det utgjør ca 200 rusavhengige pr uke, og ca 10500 bortviste rusavhengige på ett år. Tallene kan ha gått noe ned fordi miljøet nå er spredd og det er vanskeligere for politiet å få det samme ”volum” for tilsvarende lite arbeid. Og veldig mange av dem blir bortvist uten å ha gjort noe ulovlig annet enn at de pr definisjon er kriminelle fordi de er rusavhengige og oppholder seg i det som kalles det ”åpne rusmiljøet”. Jeg har selv blitt bortvist også uten å ha gjort noe ulovlig, og i politiets begrunnelse for vedtaket, har de nærmest bedrevet fri diktning for å rettferdiggjøre avgjørelsen. I forbindelse med bortvisningen, blir man ikke bare pent bedt om å forlate sentrum. Man blir som regel også ransaket, gjerne på åpen gate, og politiet gjennomgår alle klær på jakt etter noe ulovlig. Har man i tillegg en bag, plastpose eller en sekk blir den også gjennomgått i full offentlighet. Det er ikke bare det at man blir bortvist som oppleves urimelig og uverdig, men helheten oppleves som veldig uverdig og nedverdigende. Og denne følelsen av uverdighet øker bare for hver gang man blir utsatt for den samme behandlingen.
Det er ingen andre grupper i samfunnet som blir utsatt for denne typen behandling. Noen vil også kalle det for organisert forfølgelse. Men vi er lette å se, og vi er for så vidt lette å ”ta”. Vi står i grupper som kanskje oppleves ubehagelig for andre, men uten at vi er en trussel mot vanlige menneskers ve og vel av den grunn. Vi har en klesstil som gjør at vi er lette å få øye på og at vi for noen oppleves å være en sjenanse i bybildet kan det vel ikke være tvil om.
I Bergen har rusbrukere til og med fått beskjed om at det er visse gater de ikke får lov å oppholde seg i. Og i Oslo blir miljøet jaget fra sted til sted og tusenvis av personer bortvises.
Alt dette skaper et enormt stress for mennesker som fra før av sliter både fysisk og psykisk og som på andre måter har en veldig vanskelig hverdag. Og det gir dårligere fysisk og psykisk helse og stadig mindre verdighet. Det gjør at folk gjemmer seg og blir enda mer ensomme og føler seg enda mer utstøtte. Det er nedverdigende å bli bortvist på denne måten og det bidrar til ytterligere systemisk stigmatisering.
Ja! Dette er en form for sosial diskriminering av medmennesker. Og den gjøres mulig av den straffbaserte ruspolitikken som fortsatt føres i Norge. Det er på tide med en endring! Det er på tide med avkriminalisering for å bane vei for reelle positive endringer.